For Liss Renate Tustervatn ble veien til terapeutyrket en reise fra ønsket om å forstå seg selv til å hjelpe andre med å forstå sammenhengen mellom kropp, belastninger og livssituasjon. I dag kombinerer hun coaching og myopraktikk – med god tid, lytting og en aktiv pasientrolle som viktige verktøy.
Tekst: Svein Johannessen Foto: Stig Runar Hopen
Liss er utdannet hjelpepleier med videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, i tillegg til utdanning som agronom og agrotekniker. I dag kombinerer hun coaching og myopraktikk i møte med mennesker som ofte har prøvd mye – og som trenger både tid, forståelse og en kroppslig tilnærming.
Liss gikk lenge med en følelse av at livet måtte romme noe mer enn de vanlige rutinene – fra morgen til kveld.
– Det var ikke nok for meg å stå opp, gå på jobb, komme hjem, spise og følge barna på aktiviteter, før dagen endte på sofaen foran TV-en eller telefonen. Jeg kjente at det måtte være mer enn dette livet skulle bestå av.
Mer kunnskap – større forståelse
Jakten på større forståelse førte henne først til en utdanning innen healing. I utgangspunktet handlet det mest om å arbeide med seg selv og finne ut hvorfor hun følte seg annerledes enn mange andre. Kursene ga henne nye innsikter, men samtidig opplevde hun at hun sto ganske alene med det hun hadde oppdaget.
Etter hvert oppdaget hun coaching og utdannet seg til sertifisert Master Coach hos Peter Svenning – Leadership by Heart. Hovedfilosofien der er at vi alle har alt i oss. Vi trenger bare noen som stiller de rette spørsmålene og er med på veien – fra å være i fight-and-flight-modus til indre ro og trygghet. Man lærer å avdekke gamle mønstre og hvordan frigjøre seg fra dem – mønstre som ofte ligger dypt og skyldes traumer, tillærte mønstre som holder oss igjen.
– Gjennom coachingen lærte jeg å møte mennesker med hjertet og hjelpe dem med å finne mer ro og sin egen plass i livet. Det ga meg en måte å bruke mine egne erfaringer og innsikter på, i samspill med andre.
Kroppen måtte også være med
Samtidig som Liss fordypet seg i coaching, levde hun selv med smerter. Da hun ble kjent med myopraktikk og erfarte behandlingen på egen kropp, opplevde hun en langvarig endring.
– Det var den eneste behandlingen jeg hadde prøvd som holdt smertene borte over tid. Da forsto jeg at det ikke alltid er nok å snakke om det vi bærer på. Vi trenger også en kroppslig behandling.
Denne erfaringen ble avgjørende for at hun selv valgte å utdanne seg til myopraktor hos The Internationla Myopraktikk Organization TIMO i Steinkjer. For Liss passet den kroppslige tilnærmingen naturlig sammen med det hun allerede hadde lært gjennom coachingen. I begge tilnærmingene handler det om å se hele mennesket, lytte til historien og forsøke å forstå sammenhengene før man bestemmer hva som skal gjøres.
– Vi begynner ikke bare å behandle et vondt område. Først prøver vi å forstå hvor problemet egentlig ligger og hva som kan ha bidratt til det. Deretter arbeider vi fysisk med kroppen og forsøker å utligne spenninger og væsketrykk i vevet, sier Liss.
Behandlingen kan ta flere timer og er vanligvis lagt opp som én omfattende konsultasjon. Målet er å bruke den tiden som er nødvendig, i stedet for å dele prosessen opp i mange korte behandlinger.
– Det unike for meg er at vi lar pasienten få den tiden som trengs for å fortelle historien sin, forstå sammenhengene og arbeide mot målet sitt. Tid er kanskje det aller viktigste verktøyet jeg har.
En del av et fagmiljø i Steinkjer
Liss har sin klinikk Liss Care ved Myopraktor-senteret Trøndelag (MsT) i Steinkjer. Her arbeider hun sammen med myopraktor og terapeutmedlem i NNH, Stig Runar Hopen. Se tidligere omtale.
For Liss er det verdifullt å være en del av et terapeutmiljø der det er rom for både faglige samtaler, ulike erfaringer og videre utvikling av myopraktikken, samtidig som hun har sin egen tilnærming, der coaching, samtale og kroppslig behandling veves sammen.
For ytterligere å øke tilhørighet i fagmiljøer har Liss startet prosessen med å søke om medlemskap i NNH.
– Det betyr mye å være tilknyttet en seriøs terapeutorganisasjon som jobber for økt pasientsikkerhet og bedre yrkesmessige forhold for oss naturterapeuter – en terapeutorganisasjon som har en grunnleggende holdning om å se og behandle hele mennesket, med forståelse for myopraktikk som behandlingsform, sier hun.
Mennesker som har prøvd mye
Mange av Liss sine pasienter har allerede forsøkt flere former for behandling. En stor del har langvarige muskel- og skjelettplager, men hun møter også mennesker som først og fremst trenger noen å snakke med – noen som lytter, ser dem og hjelper dem med å forstå sin egen situasjon.
Liss mener at smerter sjelden kan forstås ved å skille skarpt mellom det psykiske og det fysiske.
– Både psykisk og fysisk stress kan sette seg i kroppen. Traumer, konflikter og langvarige belastninger kan påvirke hvordan kroppen fungerer, men det betyr ikke at smertene bare sitter i hodet. Smertene er kroppslige og virkelige.
I det fysiske arbeidet er hun særlig opptatt av væsketrykk, vevets gjennomstrømming, permeabilitet og biotensegritet – hvordan kroppens ulike strukturer påvirker og balanserer hverandre som en helhet. Hun beskriver det som et samspill der endringer ett sted kan få følger andre steder. Dersom trykk, spenning eller gjennomstrømming kommer i ubalanse, kan det bidra til smerter og påvirke kroppens funksjon.
– Jeg er opptatt av at bindevevet skal ha best mulig balanse mellom trykk og gjennomstrømming. Da mener jeg kroppen også får bedre forutsetninger for å håndtere belastninger, irritasjoner og betennelsesprosesser.
Pasienten skal forstå og aktiveres
Etter hvert som Liss har fått mer erfaring har hennes måte å arbeide på, gradvis utviklet seg. I dag er pasienten mer aktivt deltakende gjennom hele konsultasjonen.
– Pasienten skal forstå hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vedkommende selv kan gjøre for å opprettholde et liv med mindre smerter. Forskjellen fra tidligere er at pasienten nå deltar mye mer og får større forståelse for det som skjer.
Liss ønsker ikke at behandlingen bare skal bli noe terapeuten utfører, med en passiv pasient. Målet er at pasienten skal oppdage egne sammenhenger og sitte igjen med egen kunnskap som kan brukes videre i livet. Det kan blant annet handle om å kjenne igjen stressreaksjoner, forstå hva bestemte situasjoner gjør med kroppen og oppdage forskjellen mellom mål man oppriktig ønsker å nå og krav man opplever at man må innfri.
Da stresset ble synlig
En av historiene som har gjort sterkest inntrykk på Liss, handler om en pasient med hodepine og smerter i skuldre og rygg. Pasienten hadde levd med konstant stress uten selv å være klar over det. Gjennom samtalen ble belastningene og kroppens reaksjoner gradvis tydeligere. Bare det å oppdage sammenhengen, førte til en viktig forandring.
– Bevisstgjøringen gjorde livet mye lettere for denne personen. Det er nettopp dette jeg forsøker å få til: å hjelpe pasienten med å se hvordan stress, ytre konflikter og indre konflikter kan sette seg i kroppen.
For Liss viser historien hvor mye som kan skje når et menneske blir lyttet til og får anledning til å forstå seg selv. Det er ikke alltid et spørsmål om å gjøre mest mulig. Noen ganger begynner endringen med å se det man tidligere ikke har vært oppmerksom på.
Når troen på bedring er borte
De mest utfordrende pasientene er gjerne de som har levd med smerter så lenge at de har begynt å tro at de er permanent ødelagt. Noen opplever at livet arbeider imot dem, uansett hva de forsøker.
Samtidig er det ofte nettopp disse møtene som gir Liss størst glede.
– Det er sterkt å se hva som kan skje når et menneske finner mer ro og oppdager et mål som faktisk er oppnåelig – et mål vedkommende har lyst til å nå, og ikke bare føler at han eller hun må nå.
Hun kan ikke love alle et liv uten smerter. Det hun ønsker å tilby, er et nytt perspektiv, god tid og en behandling der både kroppen og menneskets historie får plass.
Til mennesker som har forsøkt mye og er i ferd med å miste troen, har hun derfor et enkelt budskap:
– Det er bedre å prøve noe nytt enn å miste håpet helt.
