Det kan godt hende at en sørflyttet nordlending som meg selv, som er vokst opp med samiske impulser i mitt nærområde, er lett påvirkelig. Jeg våger allikevel å påstå at URKRAFT-arrangementet som ble arrangert av NNH i samarbeid med Riksscenen fredag 16. september 2022 var svært vellykket og en sterk, identitetsskapende og virkelig flott opplevelse.
Tekst: Svein Johannessen, nettredaktør NNH. Foto: NNH
Riksscenen hadde skapt en lun og god ramme rundt NNHs fagseminar på formiddagen. Med profesjonelle lyd- og lysteknikere og foredragssal i kafebord-setting, var den gode stemningen til å ta og føle på da Anita Synøve Nergård startet det hele med å lese eget dikt på lulesamisk – dikt som krydret URKRAFT-seminaret i passe doser utover dagen – et seminar som presenterte oss for dyktige foredragsholdere som kunne vise til solid forskning, utvidet urtekunnskap og egenerfarte opplevelser i møtet med JOIK, SAMISK FOLKEMEDISIN OG ARKTISK NATURTERAPI – omgitt av mange flotte koftekledde seminardeltakere.
Bures boahtin buohkaide!
Sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog holdt en rørende og personlig åpningstale. Her kunne vi allerede fornemme hva som ville komme utover dagen – savn og tapt kunnskap, men allikevel masse styrke og identitet i det samiske og i samholdet:
Fortellinger er viktige. Også de samiske fortellingene. Fortellingene til de som har tråkket stiene før oss, lever videre i oss i dag. På et individuelt nivå er de fragmenter av våre levde liv. Små innblikk i hverdager og livsskjebner; vakre, stygge, ømme, bitre og sørgmodige. Sammen så skaper faktisk disse fragmentene en historie.
Vår historie er blitt skrevet av andre. Den er blitt skrevet av misjonærer, av offentlige embedsmenn, av skatteoppkrevere og andre lærde – av kolonialistene. Vår egen historie, født av fragmentene fra et helt folks liv, skapt av våre praksiser og handlinger, den historien er blitt tilsidesatt. Usynliggjort! Ikke like viktig!
Men våre fortellinger og vår historie er viktig – og kanskje mer viktig enn den offisielle historien. For den offisielle historien har blitt spredt og gjort kjent i alle kriker og kroker. Vår historie, den jobber vi i dag med å gjøre kjent. Den jobber vi med å spre og dele.
Folkemedisin brukt i Nord-Norge i dag
Seniorforsker Agnete Egilsdatter Kristoffersen ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) ved UiT Norges arktiske universitet har forsket på alternativ og komplementær medisin i over 20 år. Hennes hovedfelt er bruk av alternativ behandling blant norske kreftpasienter, bruk av tradisjonell helbredelse blant samiske pasienter, bruk av healing for moderat depresjon og bruk av tradisjonell medisin fra hjemlandet blant nordmenn med innvandrerbakgrunn.
Til hennes overraskelse var folkemedisin den mest brukte formen for alternativ behandling i tillegg til konvensjonell medisin når folk ble alvorlig syke i Tromsø (jfr. Tromsøundersøkelsen). Dette skapte en etter å lære mer om denne praksisen som det sjeldent snakkes om, og hennes fokus har vært å kartlegge hvilken type folkemedisin som blir brukt, hvorfor det blir brukt, hvilken nytte det har og i hvilken grad brukerne diskuterer denne bruken med legen sin.
Se blant annet følgende undersøkelser:
Tradisjonell folkemedisin (TFM) i Nord-Norge består av flere praksiser som religiøs healing, kopping, urtemedisin, blodstemming og blodlating. Disse praksisene har en lang tradisjon i hele Nord-Norge, spesielt i områder med stor samisk/kvensk befolkning. TFM har spilt en viktig rolle i å håndtere helse og sykdom lenge før konvensjonell medisin ble gjort tilgjengelig i disse samfunnene og er fortsatt ettertraktet, ofte for tilstander som angst og kreft.
Den heller lave graden av bruk som kommer frem i denne studien kan forklares med at TFM tradisjonelt behandles i stillhet i Nord-Norge, både med tanke på å den som innehar tradisjonelle helbredende ferdigheter og den som mottar tradisjonell helbredelse.
Jfr. Use of traditional folk medicine among cancer patients in Northern Norway av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Anita Salamonsen, Mona Anita Kiil (2015)
I Nord-Norge er tradisjonell medisin (TM) formet av både kristendommen og tradisjonell samisk naturdyrkelse. Helbredelsesritualene kan omfatte bønn og bruk av verktøy som mose, vann, steiner, ull og jord. Eksempler på TM-modaliteter som tilbys er kopping, blodstemming, håndspålegging, helbredende bønner og ritualer. Formålet med denne studien var å undersøke utbredelsen av bruk av TM i områder med overveiende samiske og norske befolkninger, og påvirkningen av etnisitet, geografi, kjønn, alder, utdanning, husholdningsinntekt, religiøsitet og selvrapportert helse på slik bruk. Det mest fremtredende kjennetegnet for TM-brukerne var tilhørigheten til den læstadianske kirken, hvor 34,3 % rapporterte slik bruk, etterfulgt av en befolkningsgruppe bosatt i indre Finnmark (31,1 %) og en befolkningsgruppe med samisk etnisitet (25,7 %).
Jfr. Prevalence and associations for use of a traditional medicine provider in the SAMINOR 1 survey: a population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian population av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Marita Melhus, Ann Ragnhild Broderstad (2017)
Oversikt over vitenskapelige publikasjoner Agnete har vært delaktig i, finner du på https://scholar.google.com/citations?hl=en&user=k3bCs_kAAAAJ
Etter innlegget åpnet Agnete for samtale om folkemedisin. Flere seminardeltakere kunne bekrefte at det er vanskelig å bringe den folkemedisinske kunnskapen videre, fordi mange av de som har evner og som blir tilbudt å ta del i kunnskapen, kvir seg på grunn av manglende aksept i samfunnet de lever i – ofte fordi de har stillinger og posisjoner i samfunnet som det ikke vil ta seg ut å kombinere med håndspåleggelse og blodstemming. Vi fikk klare vitnesbyrd om undertrykking, skamfølelse, fornektelse og fortielse.
Vádtsá váren
varraiedne árbe nanna
Idjatsiehka
vájmo tjiegnalisán
Vandrer på fjellet
på sin blodmors arv
Kjenner nattlukten
bore seg dypt inn i hjertet
Arktiske urter
Trygve Olav Lindvig har i 37 år arbeidet som naturmedisiner i egen praksis på Lillehammer. Han har sin utdannelse innen naturmedisin fra Tyskland og Sveits og har videreutdannelse innen tradisjonell kinesisk medisin og qigong. I alle sine arbeidsår har han undervist og holdt kurs innen naturforståelse, urter og menneskekunnskap, chakralære og kristelig meditasjon og selvutvikling.
Trygve Olav har mye kunnskap om plantenes egenskaper, bruk og virkning og ynder å knytte flere innfallsvinkler til urtekunnskapen – som signaturlære, bruk av urten i historisk perspektiv, innholdsstoffer, anvendte plantedeler, virkning etc.
På URKRAFT-seminaret ble blant annet rosenrot og kvann grundig beskrevet.
Rosenrot er en hardfør urt med en karakteristisk roseduftende jordstengel og et bredspektret bruksområde. Den har en adaptogen virkning, som betyr at den øker kroppens tilpasningsevne og motstandskraft, og sammenlignes ofte med Ginseng. Rosenrot demper kroppens reaksjoner på stress, virker på hjernen og sentralnervesystemet, har en positiv virkning ved depresjoner og har en prestasjonsøkende effekt. Urten har i tidligere tider vært brukt som skjørbuksmiddel, som hår- og hudbeskyttende middel, som sårmiddel, som urindrivende middel etc.
Både kvannrot, kvannurt og kvannblomster inneholder eterisk olje og har til alle tider vært en viktig mat- og medisinplante, spesielt for samene i nord. Kvann har en aromatisk duft og bittersøt smak og har vært et nyttig appetittvekkende og magestyrkende middel. Roten av kvann ble blant annet sett på som det store pestmiddelet i Europa under middelalderen. Samene hadde gjerne en beskyttende bit av kvannrot i munnen i møte med fremmede. Kvann har også vist seg å være nyttig ved dårlig blodomløp og lindrende ved bronkitt og forkjølelser.
På grunn av mangle på tid måtte Trygve Olav utsette et innlegg om chagasopp/kreftkjuke. Det får vi heller ha til gode til en annen anledning. Trygve Olav er en utømmelig kilde som vi gleder oss til å høre igjen ved en annen anledning.
Noaidikunsten – med røtter i fortiden til moderne terapi
Med den forføreriske lyden av ei samisk sjamantromme og uttalelsen «jeg ble tidlig frarøvet mitt morsmål» satte sjamanen Eirik Myrhaug Partapuoli en på samme tid skjør, var og mektig tone for sitt foredrag om sjamanisme i moderne tid.
Eirik er født i Gratangen og utdannet anleggsingeniør i Stockholm. Han var en av samenes talsmenn under sultestreiken foran Stortinget i 1981 i forbindelse med Altaaksjonen. Eirik er en pioner innen økologisk økonomi, er elder i Arktisk sjamansirkelråd og ambassadør for Håpets katedral. Siden 1992 har Eirik hjulpet mennesker med helbredelse, kurs og personlig utvikling.
På sin stillferdige måte og tydelige tilstedeværelse tok Eirik oss med på bruddstykker fra en reise fra barndom og oppvekst der tilhørigheten måtte skjules og dekkes over til en sterk og synlig representant for moderne samisk sjamanisme og kunnskap om energisystemet i samisk mytologi.
Samtale om joik som folkemusikk og terapi
John André Eira er nordsamisk joiker, musiker og komponist. Han er opprinnelig fra Maze og er frontfigur i bandet Gabba som i år ga ut sin debutplate. For John André er joik en naturlig del av livet og med på å øke graden av livsmestring.
I samtale med kraniosakralterapeut Trine Hamnvik fikk vi innblikk i hvordan joik alltid har hatt en særegen plass i livet til John André. Allerede som seks-åring stod han på scenen.
– Joik bidrar til personlig utvikling. Den kan brukes i både gledes- og sorgtider. Hvis man føler seg nedstemt eller man ikke har det så bra, er joiken en fin måte å få trøst på. Når man joiker glemmer man tid og sted. Dette gir rom for refleksjon og indre styrke.
– Hva gjør man når man er glad? Da joiker man. Og hva gjør man når man ikke er glad? Da joiker man.
Kan du gi en kort definisjon på joik?
– En joik er en måte å beskrive sine omgivelser på. Man lager en joik, for eksempel til en annen person eller til natur, dyr og landskap. Joiken skal forsøke å gi et bilde av hvordan personen er, og dette gjøres ved bruk av melodi og tekst. Filosofien er den at hvis jeg lager en joik til deg, så er den joiken ikke en joik «om deg», men det er «din joik» og det er du som eier denne joiken. Det blir på en måte som et maleri av deg hvor jeg er maleren og du er objektet.
Men hvordan er det for eksempel å joike seg selv?
– Det er ikke uvanlig å joike seg selv, men dette var lenge sett på som en slags selvskryt og noe man ikke burde gjøre, sa John André som på oppfordring joiket sin egen joik, som ble gitt han mens han fremdeles var i sin mors mage.
Kan man lære seg å joike hvis man ikke er samisk?
– Ja, alle kan lære å joike hvis de vil. Da må man lære det av folk som er god på det. Den som skal lære bort må både videreformidle den tekniske biten når det gjelder stemmebruk, men minst like viktig kunnskap om det filosofiske grunnlaget. Man kan ikke lære joik uten å komme til kilden, avsluttet John André som senere på kvelden holdt en forrykende konsert sammen med de andre dyktige musikerne i bandet Gabba.
Sån rasstij
mánnávuodástis
dasi mij la boahtemin
Gieresvuoda fábmo
le vuojnedum
Hun oversteg kløften
mellom hennes barndom
og det som lå forut
Kjærlighetens makt
er skjebnesvanger
Joik og helse
Sist ut denne innholdsrike dagen i samenes tegn var Soile Hämäläinen en frittstående forsker med tilknytning til NAFKAM og UiT Norges arktiske universitetet. Soile er utdannet musikolog og ferdigstiller en doktoravhandling ved med joik og helse som tema. Avhandlingen er en sammenfatning og fordypning av temaene i fire artikler som tidligere er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.
Soile er opptatt av helseforebygging, kulturelle menneskerettigheter, urfolk og andre minoriteter, og avkolonisering. Den siste tiden har hun drevet med forskning om og med unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn. Hun mener joik har et uutnyttet potensial som behandlingsform innen helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter.
– Joiken deler egenskaper med annen musikk, men er spesiell for samene fordi den den er så sterkt knyttet til kultur, tradisjon og identitet, sier hun.
– Flere har beskrevet at det å joike, gjør at de føler seg glad og oppløftet. Andre sier at de opplever å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv. Mange sier at ingenting kommer så nært hjertet ditt som joiken.
Forskning på musikkterapi har vist at om man synger velkjente sanger med pasienter som har demens, kan man redusere utagering, depresjon og angst. Hämäläinen undersøker derfor om det kan være nyttig å ta i bruk joik innenfor samisk eldreomsorg.
– Enkelte får tilbake motoriske funksjoner når de hører kjent musikk. Personer med demens som har mistet deler av sin taleevne, kan huske og synge med på lange sanger. Det samme ser vi igjen blant samer når de hører joik, sier hun.
Derfor blir det også gjort undersøkelser blant helsepersonell med samisk bakgrunn og pårørende til personer med demens, for å finne ut hva de tenke om bruk av joik i eldreomsorgen.
Oversikt over vitenskapelige publikasjoner Soile har vært delaktig i, finner du på
https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&la=no&action=sok&pnr=621925
Avsluttende konsert
Etter et innholdsrikt seminar både med solid faglig innhold og følelsesladde innlegg, ble denne dagen avsluttet med to fabelaktige konserter av dyktige samiske musikere senere på kvelden – gruppa Gabba og duoen Wimme & Rimme. En enestående musikalsk opplevelse som hadde fortjent en helt egen omtale. Her ble både onkler og tanter, besteforeldre og oldeforeldre, hunder, katter og høns joiket, med mye humor, heftige rytmer og sakrale stemninger.
En stor takk også til vår hovedsponsor Pharma Nord som gjorde dette prosjektet mulig! Tusen takk til Tone Sørensen og Andreas Ljones fra Riksscenen for godt samarbeid og teknisk gjennomføring! I tillegg til Tone og Andreas besto prosjektgruppa av konsulent Trine Hamnvik, generalsekretær Lidia I. Myhre og meg selv fra NHH.
