Det er ikke lett for mange voksne mennesker å være bevisst sin egen pust. Mange av mine klienter som kommer til soneterapibehandling, har en overfladisk pust og bruker hovedsakelig bare øvre del av lungene når de puster.
Av Terje Horpestad, reg. soneterapeut MMNH
Betrakter vi små barn, ser vi at det er den nedre del av magen som beveger seg opp og ned med pusten. En slik pust gir en positiv stimulering av det parasympatiske nervesystem, som gir ro i kropp og sinn. Dyp pust med diafragma (mellomgulvsmuskelen) er den naturlige måten å puste på for oss mennesker og andre pattedyr. Det vitenskapelig navnet er eupnea 1).
Bevissthet om pust
Det publiseres daglig artikler om trening og helse, blant annet om hvor ofte man skal trene og hvordan. I alle disse artiklene er temaet om pust ofte fraværende. Det er rett og slett ikke en del av vår kultur. Magen skal inn og ikke vises. Resultatet kan da være at vi sliter med treg tarm, lite energi og treningsverk (gangsperre) etter trening.
I parkene i Kina kan man ofte observere eldre folk som trener Chi gong. Dette er en puste- og bevegelsesteknikk hvor utøveren har fokus på dyp magepust, mens armer og kroppen beveger seg rytmisk etter pusten.
Yoga er en form for fysisk og mental trening som kommer fra India. Her kombinerer man fysiske øvelser hvor dyp magepust er fokus under all trening.
Diafragma og soneterapi
Hvordan kan man dra nytte av denne kunnskapen inn i vår trening og kultur? Jeg kan gi noen eksempler.
For en tid tilbake behandlet jeg en mann på 50 år og hans datter på 25 år med soneterapi. Datteren var plaget med kronisk beinhinnebetennelse, som hun hadde fått på grunn av løping. Faren slet med pusten som han ikke fikk helt «tak i» når han jogget. Dette gjorde at han stivnet til og fikk verk i begge beina. Han snakket om at han ble sur i kroppen. Begge hadde løpt sammen i flere år, og etter som jeg forsto, var løpingen en viktig del av deres sosiale liv.
På min behandlingsbenk observerte jeg at begge to ikke pustet ned i magen, men heller oppe i brystet. Under soneterapibehandlingen, hadde jeg fokus på diafragmapunktet under foten, mens de selv jobbet med å heve og senke maven ved inn- og utpust. Å lære å puste dypt er lettest når vi ligger. Deretter kan vi trene pusten når vi sitter, står, går eller løper. Også spente nakkemuskler, stive hofter og stiv korsrygg hemmer diafragmas bevegelse.
Løping
Jeg spurte far og datter om hvordan de gjennomførte løpeturen. Svaret var at det alltid var en konkurranse mellom dem som gjorde at det alltid ble full fart fra begynnelse til slutt. Jeg fikk dem til å kjøpe hver sin løpeklokke som kan måle kondisjonsnivået. Til deres forundring var kondisjonen etter all den raske løpingen dårlig. Rådet de fikk, var å starte med rolig 10 minutters oppvarming som rask gange. Deretter veksling mellom jogging og løping for gradvis å bygge opp kondisjonen. Datteren ble i tillegg forklart at hun måtte jobbe aktivt med magepusten når hun var ute og jogget, for på den måten å få nok oksygen til cellene – som igjen fører til bedre transport av avfallstopper via lymfesystemet. Begge hadde god effekt av både behandlingen og rådene de fikk.
Jeg har ved flere joggeturer observert min egen puls via pulsklokken. Pulsen kan ligge på ca. 145 slag i minuttet ved moderat fart. Konsentrer jeg meg på å puste dypt ned i magen mens jeg løper, ser jeg at pulsen ofte faller ned til 125 – 135 slag i minuttet. Dette forteller meg at når jeg puster dypt, trenger ikke hjertet å slå så mange slag for at cellene mine skal få dekket oksygenbehovet. Med andre ord gir en god pust under trening en bedre restitusjon og mindre belastningskader.
Soneterapi og akupunktur er gode behandlingsformer til å behandle overfladisk pust og senebetennelse i føttene. Men i seg selv er ikke dette nok til å få et resultat som er 100% vellykket. Personlig aktiv jobbing med magepusten i tillegg til terapi er viktig. Gode yogaøvelser (eks. soløvelsen og katten) til å løse på stram muskulatur, er også et godt supplement. Ved utbrenthet, skuldersmerter og verk i armene er ofte enkle Chi gong øvelser god trening til å forsterke sin egen energi og helse.
Andre faktorer
I tillegg til pusten er det andre faktorer som også spiller inn, slik som hvordan personen beveger seg under trening. Løper joggeren bare med forfoten kan det bli belasting på leggbeinet. Kroppen liker variasjon og variasjon fører til mindre belasting med bruk av flere muskelgrupper. Eksempelvis kan man i oppoverbakke bruke å sparke fra med hælen slik at vi bruker bakre del av lår- og gluteusmuskulaturen til å bevege oss oppover. Man kan også lande på hælen og rulle med foten og sparke fra med tærne. På den måten bruker man hele foten. Veksler man med å gå og løpe blir det mindre belasting på føttene.
Noen klienter er plattfot med fotbue som gjør at foten heller innover. En slik fotbue gjør at kneet vil helle innover mot sentrum av kroppen. Dette vil føre til belasting av kneet. Dette ser jeg ofte på gutter i alderen 12 til 15 år. Her kan en innleggsåle være til god hjelp til å forebygge og dempe smerter i kneet. Årsak til plattfot er som regel at legg og fotmuskulatur ikke har fått nok trening på samme vis som lår- og hoftemuskulatur. I denne alderen er det gode muligheter til å forebygge og unngå fremtidige rygg- og kneproblem.
Noen av disse guttene er ofte så stive i ryggmuskulaturen at de ikke får hendene lengre ned en øvre del av knærne når de strekker seg fremover. Et annet muskulært problem som jeg ofte ser på eldre fotballspiller, er at føttene står i en Chaplin-posisjon når de står og når de beveger seg. Dette fører til at muskulaturen i hoften (m.piriformis) klemmer til isjiasnerven og lyskesenen på forsiden klemmer til blodtilførselen til føtter og nedre del av buken. Knærne som skal bevege seg rett fremover kommer ut av posisjon og det kan oppstå artrose og utslitte kne. Når vi beveger oss, skal alltid knærne være rett fremover i fartsretningen for å unngå feilbelastning.
Kilder:
