Senteret André Henzelin er eit naturterapeutisk senter i Sveits. Det blei grunnlagt av Juliens bestefar – ein sveitsisk apotekar og naturterapeut – i 1992. André Henzelin stod også bak opprettinga av Ecole Professionnelle Supérieure de Naturopathie (EPSN), den fyrste naturterapeutiske skulen i den fransktalande delen av Sveits, same året.
Senteret tilbyr også konsultasjonar og naturleg behandling for helse og velvære. Det er òg knytt til Navi-Forsking innan integrert helse.
Leiar i NNH John Petter Lindeland intervjuar rektor ved EPSN i Sveits, Julien Henzelin
Artikkelen ble første gang publisert i nr 2/2023 av Naturterapeuten – NNHs tidsskrift for naturmedisin
Kva slags utdanning er det de tilbyr?
Senteret tilbyr fleire kurs innan naturterapi *, inkludert det sveitsiske føderale diplomet innan naturterapi med fire ulike fagområde. Studieprogrammet omfattar sju modular, som dekkjer område som akademisk medisin, disiplinar innan tradisjonell europeisk/kinesisk/ayurvedisk eller homøopatisk medisin, helse og etikk, terapeutarbeid, praksisadministrasjon, praktisk opplæring og rettleia yrkespraksis. Desse kursa er utforma for å førebu framtidige naturterapeutar til å utøve yrket sitt på ein profesjonell og kompetent måte.
Offentleg godkjenning
Er utdanninga offentleg akkreditert?
Ja, i Sveits blir opplæringskurs innan komplementærmedisin, inkludert naturterapi, akkreditert av statlege offisielle styresmakter. Dette blir gjort av OrTra MA – Organisationen der Arbeitswelt Alternativmedizin, og fleire tiltak er blitt teke med for å strukturera og regulera opplæringa og praksisen innan komplementærmedisin.
- Føderale diplom for terapeutar: Statens sekretariat for utdanning, forsking og innovasjon (SEFRI) har godkjent høgare faglege eksamenar i naturterapi og vurderer liknande eksamenar for andre utøvarar innan komplementærmedisin. Desse føderale diploma er naudsynte for å få kantonal løyve til å utøve yrket, noko som impliserer offisiell godkjenning av desse kursa.
- Integrasjon i universitetsutdanning: Framtidige helsepersonell (lege, apote- karar, osb.) må skaffe seg kunnskap om komplementærmedisin i laupet av universitetsutdanninga deira. Dette viser offisiell anerkjenning av verdien av desse medisinske tradisjonane og deira integrasjon i det statleg regulerte utdannings systemet.
- Lovgjeving og regulering: Revisjonen av lova om terapeutiske produkt for å lette marknadstilgang for komplementære medisinar indikerer òg eit offisiell rammeverk for regulering av desse praksisane.
«Senteret vårt er det største i den fransktalande delen av Sveits for opplæring av statleg godkjende naturterapeutar»
Konklusjon: Sveits har teke betydelege steg for å offisielt anerkjenne og regulere komplementærmedisin, inkludert naturterapi, gjennom akkrediterte diplom og integrasjon i universitetsundervisning. Senteret vårt er det største i den fransktalande delen av Sveits for opplæring av statleg godkjende naturterapeutar.
Utdanningsomfang
Kva er den gjennomsnittlege lengda på utdanningane?
Gjennomsnittleg lengd for å få eit føderalt diplom som naturterapeut eller komplementær terapeut er rundt 7 år. Dei ulike modulane som utgjer opplæringa i naturterapi er som følgjer:
Modul 1: Akademisk medisin (700 timar undervisningstimar, eigenstudietimar 1 500).
Modul 2: Disiplin – Tradisjonell europeisk/kinesisk/ayurvedisk eller homøopatisk medisin (mellom 1 050 og 1 200 lærarstyrde timar, omlag 1 700 arbeidstimar totalt).
Modul 3: Helse og etikk (28 undervisningstimar, om lag 60 eigenstudietimar)
Modul 4: Terapeutisk arbeid (100 undervisningstimar, om lag 300 eigenstudietimar)
Modul 5: Praksisadministrasjon (28 undervisningstimar, om lag 90 eigenstudietimar)
Modul 6: Praktisk opplæring (minimum 600 timar)
Modul 7 Rettleidd yrkespraksis (minimum 800 timar med konsultasjonar, 60 timar med rettleiing og omtrent 1 140 timar med forsking og praksisadministrasjon).
Desse timane representerer minimumskrava for kvar modul, og studentar kan bruke meir tid avhengig av behova deira og framgangen gjennom opplæringsprogrammet.
Teori og praksis
Korleis er balansen mellom teori og praksis?
Balansen mellom teori og praksis i opplæringa innan naturterapi og komplementærmedisin i Sveits er utforma for å gje ei omfattande og grundig utdanning. Her er nokre sentrale aspekt ved denne balansen. Heilskapleg tilnærming: Opplæringskurs i naturterapi og komplementærmedisin har ei heilskapleg tilnærming, der både teori og praksis blir integrert. Teorien omfattar forståing av grunnleggjande prinsipp, filosofiar og det vitskaplege grunnlaget for behandlingar, medan praksis fokuserer på den kliniske bruken av denne kunnskapen.
«Innafor naturterapi er det nødvendig å anerkjenne og respektera dei tradisjonelle praksisane og kunnskapen frå ulike europeiske kulturar»
Timetal for opplæring: Som nemnt tidlegare, blir nivået av naturterapeutisk opplæring i Sveits ofte beskrive som «4500+», noko som indikerer meir enn 4 500 timar med opplæring. Dette omfanget gjer det mogleg med ei god blanding av teori og praksis.
Klinisk opplæring: Ein betydeleg del av opplæringa er ofte dedikert til klinisk praksis. Dette kan inkludera praksisplassar (som M6-praksisplassen), praktisk arbeid og simuleringar for å gjera det mogleg for studentar å anvenda teoretisk kunnskap i reelle situasjonar, samt rettleiingar slik ein finn i modul 7.
Kontinuerleg utdanning: I Sveits, likt mange system for komplementærmedisinutdanning, sluttar ikkje utdanninga med tildelinga av eit diplom. Utøvarar blir oppmoda om å halda fram med kontinuerleg utdanning, noko som gjer det mogleg å oppretthalde ein balanse mellom teori (oppdatering av kunnskap) og praksis (bruk av ferdigheiter).
Regulering og kvalitetsstandardar: Dei kvalitetsstandardane og regelverka som er på plass, spesielt dei som er etablerte av SEFRI – Statssekretariatet for utdanning, forsking og innovasjon og andre styresmakter, sikrar at opplæringsprogramma opprettheld ein passande balanse mellom teoretiske og praktiske modular.
Mangfald av disiplinar: Naturterapi i Sveits omfattar ulike disiplinar (tradisjonell europeisk medisin, tradisjonell kinesisk medisin, ayurvedisk medisin, homøopati). Kvar av dei krev ein spesifikk balanse mellom teori og praksis for å vera effektive.
På informasjonstavla hang ein del bilde som viser litt av historia til skulen. Her er far og son foreviga – til høgre faren som ung mann
Er utdanninga full- eller deltid?
Vi har to typar opplæring: dei toårige kursa er kvardagskurs som varer i tre dagar av fem. Deretter har vi praksisbasert opplæring, ein dag i veka, to kveldar i månaden frå klokka 18:00 til 22:00, og ein laurdag av to med rundt 8-9 sundagar i året. Desse ordningane dekkjer dei faglege opplæringsbehova til kandidatane.
«Dei må finansiera studiane sjølve, men det finst òg offentleg støtte og andre former for økonomisk hjelp»
Finansiering
Må studentane finansiere studiane sjølve, eller finst det offentleg støtte i Sveits?
Dei må finansiera studiane sjølve, men det finst òg offentleg støtte og andre former for økonomisk hjelp. Her er nokre detaljar.
Sjølvfinansiering: Dette kan inkludere skulepengar, kursmateriell og andre utgifter knytt til opplæringa deira.
Offentleg støtte og tilskot: Avhengig av studiet og institusjonen, kan det vera tilskot eller offentleg støtte tilgjengeleg. Til dømes kan visse kurs som er godkjende av den sveitsiske regjeringa, nyte godt av tilskot eller økonomisk støtte.
Økonomisk stønad og stipend: Studentar kan søke om stipend eller økonomisk stønad, som til tider blir tilbydd av utdanningsinstitusjonar, fagorganisasjonar eller private stiftingar. Desse stipenda kan vere basert på økonomisk behov eller andre kriterium.
Studielån: Studentar kan òg nytte seg av studielån, som er ein vanleg form for finansiering for høgare utdanning i Sveits.
Fagopplæring og kantonale tilskot: I enkelte tilfelle, dersom opplæringa blir klassifisert som fagopplæring (Tertiær B), kan studentar nyte godt av kantonale tilskot eller andre former for støtte knytt til fagopplæring.
Deltidsarbeid: Mange studentar vel å arbeida deltid for å finansiere studiane sine, noko som er vanleg praksis i Sveits.
Kontinuerlege utdanningsprogram: For yrkesutøvarar kan det vere kontinuerlege utdanningsprogram som til tider blir finansierte eller subsidierte av arbeidsgjevarar.
«Naturterapeut med føderalt diplom er ei av yrkesgruppene som vil gjere oss i stand til å ta vare på befolkninga i denne endra situasjonen»
Eksamen
Når studentane har fullført utdanninga, kan dei ta den føderale eksamen ved skulen deira, eller blir dette organisert av dei offisielle styresmaktene i kvart kanton?
I Sveits blir føderal eksamen, spesielt for yrkesgrupper innan naturterapi, generelt ikkje organisert av akkrediterte skular, men heller av offisielle styresmakter på føderalt nivå. Her er korleis det fungerer.
Organisering av føderale eksamenar: Høgare faglege eksamenar, blir organiserte og overvaka av føderale styresmakter eller organisasjonar utpeika av staten. Dette sikrar einskapleg og standardisering av vurderingskriteria på tvers av landet.
Rolle til skular og opplæringsinstitusjonar: Naturterapeutiske skular og andre opplæringsinstitusjonar innan komplementærmedisin førebur studentar på desse føderale eksamenane. Dei tilbyr den nødvendige opplæringa for å møte krava til desse eksamenane, men er ikkje ansvarlege for deira organisering eller gjennomføring.
Det er eitt unntak innan feltet komplementærmedisin, der dei modulære eksamenane blir gjennomførte av skulane når dei har fått akkreditering frå OrTra TC.
Har de gjort nokon undersøking om korleis studentane klarer å bygge eigen praksis og kunne ha dette som eit yrke?
Vi har ikkje ennå gjort ein studie om dette på nasjonalt nivå. Det vi kan seie er at det ifølgje forbund er om lag 40 000 terapeutar i Sveits, og over 5 000 naturterapeutar. Dette er eitt av våre framtidige forskingsområde, for betre å forstå marknaden og behova. Vi veit at innan 2040 vil det vere ein mangel på minst 5 000 leger og nesten 50 000 sjukepleiarar i det sveitsiske helsevesenet. Naturterapeut med føderalt diplom er ei av yrkesgruppene som vil gjere oss i stand til å ta vare på befolkninga i denne endra situasjonen.
Samarbeid i Europa
Har du nokre tankar/refleksjonar når det kjem til samarbeid mellom landa i Europa innanfor utdanningsfeltet?
Samarbeid mellom dei ulike landa i Europa innan utdanning, særleg på spesialområde som naturterapi og komplementærmedisin, gjev både moglegheiter og utfordringar. Her er nokre tankar om emnet.
Standardisering av kvalifikasjonar: Europa har eit mangfald av utdanningsstandardar og kvalifikasjonar. Samarbeid kan føre til standardisering av kvalifikasjonar, noko som gjer det enklare for fagfolk å arbeide på tvers av grenser. Dette er særleg relevant innan naturterapi, der praksis og regelverk kan variere betydeleg frå eitt land til eit anna.
Auka mobilitet: Forbetra samarbeid kan letta mobiliteten til studentar og fagfolk, og gje rikare utdannings- og yrkeserfaringar. Denne mobiliteten blir støtta av rammeverk som Bologna-prosessen, som har som mål å sikra samanliknbare standardar og kvalitet på høgare utdanning. World Naturopathic Federation (WNF) sin utdanningsstandard er eit steg i denne retninga.
Kulturell- og kunnskapsutveksling: Samarbeid mogleggjer ein verdifull utveksling av kunnskap og praksis. Ulike land kan ha unike tilnærmingar til naturterapi, og utveksling kan styrka feltet som heilskap.
Forskingssamarbeid: Felles forskingsinitiativ kan nyta godt av samling av ressursar og ekspertise. Dette er særleg viktig innan naturterapi, der solid forsking stadig er naudsynt for å validera praksis.
Utfordringar med regelverk: Dei ulike regelverka i Europa utgjer ei utfordring. Medan nokre land har velfungerande reguleringar for naturterapi, kan andre mangla dette. Harmonisering av desse reguleringane kan vere komplekst, men er avgjerande for effektivt
samarbeid.
Språkhinder: Europas språklege mangfald kan både vera ei styrke og ei hindring. Medan det styrkar den kulturelle opplevinga, kan det også by på utfordringar når det gjeld kommunikasjon og tilgjengelegheit av utdanningsmateriale.
Moglegheiter for nettbasert og kombinert læring: Auka bruk av nettbaserte og kombinerte læringsmodellar opnar nye moglegheiter for internasjonalt samarbeid innan utdanning. Desse modellane kan gjere utdanning meir tilgjengeleg og letta grensekryssande læringsopplevingar.
EU-politikk og finansiering: Den europeiske union (EU) spelar ei viktig rolle innan utdanning gjennom sin utdanningspolitikk og finansieringsmoglegheiter. Program som Erasmus+ støttar utdanningsutveksling og kan vere ein verdifull ressurs for å fremja samarbeid.
Anerkjenning av tradisjonelle praksisar: Innafor naturterapi er det nødvendig å anerkjenne og respektera dei tradisjonelle praksisane og kunnskapen frå ulike europeiske kulturar. Dette kan styrka utdanningane og gje ei meir heilskapleg forståing av helse og velvære. TCIH-programmet og WNF sitt samarbeid med WHO er eit steg i denne retninga.
