Nettseminar om medietrening av profesjonell BBC-kommunikasjonsrådgiver via WNF, juni-23: Slik verden utvikler seg ser det ut til at det å beherske media blir bare mer og mer viktig. Vår bransje har antakelig minst like stort behov som mange andre bransjer.
Tekst: Jarle Botnen
Vi er nå så heldige at vi har en daglig leder som har mye av sin erfaring fra nettopp media, så vi får prøve å dra veksler på henne i tillegg til at vi hver enkelt får forsøke å henge med så godt vi kan. Se hennes innlegg under.
Her kommer et sammendrag av essensen i seminaret jeg deltok på som gikk over en drøy time før sommerferien.
Når vi kontakter journalister er det best å få kontakt med de som er relativt ferske (og som enda ikke har for høy lønn), disse er som regel mer oppriktig interesserte.
Før intervjuet; særs viktig å vær godt forberedt.
- Ha et nøkkelbudskap, overskrift
- Ta styringen, det er ditt intervju. Noen journalister kan være «drevne» i å styre samtalen i sin retning
- Sett egen agenda
- Forbered deg på spørsmål du gruer deg til å få
- Unngå sjargong og faguttrykk
- Nytt muligheten til å få fram det du brenner for
- Hvis man blir kontaktet av en journalist, spør etter tlf. nr og be om å få ringe tilbake
Journalisten ønsker å få
- Informasjon om ditt firma og praksis
- Tilgang til etterrettelige kilder, (dokumenterte) fakta
Du vil få
- Offentliggjort informasjon og PR for din virksomhet
- Bli sitert ærlig og riktig
Du MÅ ikke svare; si likevel ikke «ingen kommentar» eller lignende, men heller si at du ikke kan svare på grunn av….. – eller svar at du vet ikke.
Vær klar over at mange journalister ser etter den ene prosenten som kan være kontroversiell (de skal helst skape overskrifter).
Vær oppmerksom på journalistens ordbruk; for eksempel at hen viser en negativ vinkling. Vær forberedt på dette.
Hvis intervjuet skulle gå i negativ retning, sett med dine øyne, kan du avslutte intervjuet. «…du hører ikke hva jeg sier», «Kanskje vi kan ta det opp igjen en annen gang?»
Noen flere tips for deg som ønsker spalteplass
Siden jeg blir nevnt i artikkelen til Jarle Botnen, passer det at jeg kommer med noen tips i forhold til media for naturterapeuter.
Tekst: Bente Wemundstad
Det er ikke bare reglementet som stopper pressen i å skrive om naturterapi, for det er helt klart mulig å lage gode reportasjer om naturterapi uten å bryte reglene som Forbrukertilsynet har satt. Reglene er ikke kun satt for denne bransjen – det gjelder alle grener av helsevesenet.
Ha en sak
Det er aldri en god idé å kontakte en journalist fordi du trenger omtale for å bli mer kjent. Det er det få eller ingen journalister som vil gå med på, og enda færre redaktører som vil trykke. Du må ha en sak – et tema, og helst et som ikke har direkte med behandlingen å gjøre.
Da har du flere vinklinger:
Bedriften din er en del av næringslivet i området ditt, og næringslivsnyheter er godt stoff for aviser. Skal du utvide, flytte eller pusse opp? Har bedriften et jubileum? Har du ansatt nye folk? Har du hatt et ekstra godt år?
Du, dine ansatte eller kolleger er også mennesker, og alle mennesker har en historie. Feirer du eller en av dine kolleger jubileum på jobb? Har noen en spesiell historie – handikap eller andre ting som gjør jobben til en «mot alle odds»-historie?
Vær synlig
Andre ideer: Om dere er tilstrekkelig mange – meld dere på bedriftsidretten, gjør en morsom ting som faste bowlingkvelder eller lignende, eller delta i frivillighet. Bli synlig i lokalsamfunnet der pressen ferdes, og sørg for at navnet på klinikken nevnes i den forbindelse.
Om det handler om behandlingene du gir, vær nøktern i beskrivelsen, og selvsagt skal du aldri si ord som «helbreder», «kurerer» eller andre påstander om virkning. Velvære er et uskyldig ord som kan brukes om så mangt.
Pasientene dine har ikke munnkurv overfor pressen. Har en pasient opplevd god bedring, kan vedkommende si det til pressen. Altså; pasienten kan si alt det du har lyst til, men ikke har lov til.
Sender du nyhetsbrev til pasienter, sørg for å legge avisen på kopi. Jo oftere de ser navnet på bedriften din, desto større er sjansen for at din klinikk blir den som kommer opp på redaksjonsmøtene.
Bruk nettverket ditt
Du kan også utnytte nettverket ditt, om du ikke selv kjenner en journalist. Det er alltid lettere å snakke med noen som en venn, eller venn av en venn. Kjenner du ingen, kan du gjøre litt undersøkelser og finne ut hvilke(n) journalist som skriver mest om helse i avisen der du bor.
Agenda og sitatsjekk
En journalist kommer ikke til deg med «tomt hode». Hen har en agenda, enten sin egen eller redaktørens. Du kan gjerne spørre hvorfor hen tar kontakt, og da kan du velge om du vil være med eller ei. Vær høflig, blid og imøtekommende, og hold «mistankene» dine for deg selv inntil de er bevist.
Du har krav på sitatsjekk, altså lese gjennom det journalisten skriver at du har sagt. Noen tror de har krav på å lese hele saken før den publiseres – og mange journalister er greie nok til å sende hele saken. Sitatsjekken kommer sjelden automatisk, du må be om det. Når den kommer, må du være rask til å lese gjennom og svare. Journalistene har tidspress og deadline å forholde seg til. Sagt er sagt og gjort er gjort. Ser du i ettertid at du ikke skulle ha sagt akkurat det, eller gjerne skulle hatt med noe annet, så må du heller ta det som en lærdom til neste gang. Det er klart du kan spørre om sitatene kan endres, men ha respekt for at journalisten faktisk har skrevet det du har sagt, og at hen har brukt tid på å skrive saken om deg basert på det du har sagt.
