Ny doktorgradsavhandling ved NAFKAM/UiT viser at kreftoverlevere som bruker alternativ og tradisjonell behandling, ikke nødvendigvis har mindre tillit til det offentlige helsevesenet. Tvert imot benytter mange seg av flere helsetjenester parallelt. Funnene i avhandlingen peker mot et helseengasjement der konvensjonell behandling og komplementære tilbud inngår i en bredere strategi for å ivareta egen helse.
Tekst Svein Johannessen, konsulent NNH
Foto NAFKAM
Økende overlevelsesrater for kreft har ført til at oppfølging av kreftoverlevere er blitt stadig viktigere. Det er også bakgrunnen for doktorgradsavhandlingen Multiple Pathways to Health: Traditional and Complementary Medicine Use Among Norwegian Cancer Survivors av Kiwumulo Nakandi ved NAFKAM/UiT.
Avhandlingen undersøker sammenhengen mellom bruk av ulike helsetjenester, kreftkarakteristikker og etterlevelse av livsstilsanbefalinger. Funnene utfordrer forestillingen om at bruk av alternativ behandling nødvendigvis betyr at man vender ryggen til skolemedisinen. For mange handler det snarere om å ta i bruk flere muligheter for å ivareta egen helse.
Aktivt helseengasjement blant brukere
Den positive konklusjonen på avhandlingen er at kreftoverlevere som oppsøker naturterapeuter og alternative behandlere, slett ikke har mistet troen på det offentlige helsevesenet. De ønsker tvert imot å benytte seg av flere helsetjenester samtidig, noe som reflekterer medisinsk pluralisme og mangfold snarere enn erstatning av konvensjonell behandling.
– Når pasienter bruker alternativ behandling, bør det ikke tolkes som at de avviser skolemedisinen, men heller forstås som en del av en bredere strategi for å ta vare på sin egen helse, sier Nakandi i en artikkel på NAFKAM.no.
- Kreftoverlevere bruker både alternativ behandling og helsevesenet [NAFKAM.no 07.09.2026]
Mangfoldige behov
Høy bruk av helsetjenester blant disse brukerne tyder på aktivt helseengasjement på tvers av flere systemer, drevet av opplevde heller enn objektive helsebehov.
Utfordringen er at funnene i avhandlingen indikerer potensielle mangler i å møte overleveres behov innenfor konvensjonelle rammer. Integrerte, pasientsentrerte oppfølgingsmodeller som anerkjenner flere medisinske retninger, støtter kreftoverleveres mangfoldige behov i større grad.
Nesten alle kreftoverleverne som hadde besøkt alternative behandlere, hadde også vært i kontakt med helsevesenet det siste året. Og, de hadde også vært oftere hos fastlege, fysioterapeut, legevakt og psykiatrisk helsepersonell enn andre kreftoverlevere.
Opplevd helsesituasjon teller mye
Det kan se ut til at bruk av alternativ og tradisjonell behandling er knyttet mer til hvordan folk opplever sin egen helse og livssituasjon, enn til medisinske kjennetegn ved kreften. Funnene viser at høyere bruk av alternativ behandling blant kvinner ofte skyldes dårlig egenvurdert helse, mens dette ikke var like framtredende hos menn.
Det var heller ikke nevneverdig forskjell på brukerne av alternativ behandling og andre i forhold til om de fulgte helsemyndighetenes råd om kosthold, fysisk aktivitet, alkohol, røyking og kroppsvekt.
Nakandi peker på at helsepersonell bør møte temaet naturmedisin og alternativ behandling med åpenhet, fordi mange kreftoverlevere søker hjelp fra flere hold for å håndtere symptomer, bekymringer og behov som ikke alltid fanges opp i det ordinære oppfølgingstilbudet.
———-
