Omslag av "Mamma er konspirasjonsteoretiker" av Christine Rehn Jensen

Mor og datters ulike syn på sannheten

Boka «Mamma er konspirasjonsteoretiker» reiser en rekke etiske, kulturelle, faglige og vitenskapelige spørsmål. Hovedessensen er maktkampen mellom mor og datter om hva som er sant og hvem som eier definisjonsmakten. Boken handler også om ulike sider av konspirasjonsteorier som hva det er, hvem brukerne er og hvordan gå frem for å endre adferden til brukerne.

Anmelder Thore K. Aalberg, cand.polit. og fagbokforfatter

Christine Rehn Jensen (født 1982) har en allsidig bakgrunn som journalist, forsideredigerer og researcher. Hun har over 20 års erfaring fra mediebransjen, hvor de fleste årene er fra NRK. Jensen har også arbeidet i VG, Aftenposten, E24 og Amedia. I dag jobber hun med digitale publiseringsløsninger og onboarding for avisredaksjoner i Labrador CMS.

Selv om boken faller utenfor Pressens Faglige Utvalg (PFU), opplyser forlaget at boken er skrevet i Vær Varsom-plakatens ånd. Jeg antar at hun som journalist er godt kjent med både VVP, redaktørplakaten og ikke minst VISAK, som er en praktisk rettesnor for journalister: Vesentlighet: Saken må være viktig eller ha store konsekvenser for mange mennesker. Identifikasjon: Mottakeren må kunne kjenne seg igjen i saken, eller føle at den angår dem personlig. Sensasjon: Saken handler om noe uvanlig, oppsiktsvekkende eller uventet. Aktualitet: Hendelsen må være ny, skje akkurat nå, eller knyttes tett til det folk er opptatt av i øyeblikket. Konflikt: Saken inneholder en uenighet, debatt, eller to parter som står mot hverandre.

Jeg er overbevist om at forfatteren har de aller beste intensjoner. Allerede i forordet skriver hun: «Det er lett å fordømme eller ta avstand fra folk som tenker veldig annerledes enn oss selv. Der er lett å tenke at sånn er ikke jeg, og si meg ferdig med saken. Men da lærer vi ikke noe nytt om verken den andre eller oss selv» (side 12).

Jeg undres på hva forfatteren har lært om seg selv som har materialisert seg i denne boken. Etter mitt syn gjør hun det mange vitenskapsfolk gjør når de kritiserer andre for å bedrive kirsebærplukking. Hun velger ut tekster og referanser som harmoniserer med hennes egen forståelse av sannheten og virkeligheten.

«Etter mitt syn gjør hun det mange vitenskapsfolk gjør når de kritiserer andre for å bedrive kirsebærplukking – hun velger ut tekster og referanser som harmoniserer med hennes egen forståelse av sannheten og virkeligheten»

Jensen generaliser fra enkeltstående tilfeller. Hun trekker frem aktører som investerer i Ferrari og dong, selger spirulina, hvetegress, sølvvann, energiapparater, jordingsmatter, luft- og vannrensere og detox-produkter. Hun skiller ikke mellom skitt og kanel. Hvordan vet hun at noe ikke virker uten å ha forsøkt det selv? Jeg har fulgt bransjen i mange år og jeg er overbevist om at noen selger produkter som har ingen effekt. Men om de vet det selv eller har de beste intensjoner, er ikke alltid så lett å vite.

Omslag av boka Mamma er konspirasjonsteoretiker av Christen Rehn Jensen
Forlag: Res Publica

Om det er tilsiktet fra forfatterens side å ha overskriften: «Homøopati og chemtrals» (side 134) er jeg usikker på. Det står ikke ett ord om homøopati, bortsett fra «…finne homøopati side om side med chemtrals» i teksten. Mye annet nevnes: «Hun brukte både Altshop.no og Altnett.no. Nettbutikken Altshop ble startet opp av konspirasjonsteoretikeren Kjetil Andreas Dreyer, men nå under merkevaren Natur.no». Märthas engleskole, el-overfølsomhet og økolandsbyer, qigong, yoga og reiki nevnes.

Selv om virkningsmekanismen ikke er naturvitenskapelig dokumentert, betyr det ikke at homøopati er uvirksomt. Erfaringsvitenskap var i mange år sidestilt med vanlig vitenskap. I land, som Norge vanligvis liker å sammenligne seg med, er homøopati en del av det offentlige helsevesen. Det gjelder Storbritannina, Tyskland, Frankrike og Italia og ikke minst Sveits, hvor de hadde en folkeavstemning. Den ga basis for en grundig gjennomgang av kjent forskning. I India og Kina, som til sammen har mer enn to milliarder mennesker er homøopati, akupunktur og fytoterapi dominerende behandlingsformer. Det som er mindre kjent er at flere forskningsartikler er publisert i det prestisjefylte PubMed. Det publiserer medisinske forskeres resultater. Til og med WHO anbefaler bruken av urter. Noen kjenner til at Semmelweiss revolusjonerte behandlingen av barselfeber ved sine hygienetiltak. På den tiden var ikke leger kjent med verken virus eller bakterier. Men han ble da latterliggjort av sin samtid av professorer som hadde definisjonsmakten.

I boken blir kinesiologi latterliggjort: «Han ba sønnen ta en økologisk banan, plassere den ved siden av hjertet sitt og strekke ut armen, mens sønnen kjempet imot. Dyer var sjanseløs. Så ba han sønnen bytte ut den økologiske bananen med gangster-rap-CD-en, og da greide han lett å presse ned sønnens arm» (side 118). Jensen er neppe kjent med at innenfor deler av det offentlige helsevesenet og i skolehelsetjenesten er kinesiologi tatt i bruk med gode resultater. I enkelte regioner i Italia inngår feldenkraismetoden i den offentlige behandlingen av barn med dysleksi.

«Det som alltid forbauser meg over mange på venstresiden, som er skeptiske til Big Tech og store multinasjonale selskaper, er at de sjelden har motforestillinger til Big Pharma»

Det som alltid forbauser meg over mange på venstresiden, som er skeptiske til Big Tech og store multinasjonale selskaper, er at de sjelden har motforestillinger til Big Pharma. De vet neppe at de største utgiftspostene for dem er reklame og erstatninger til pasienter som har blitt skadet av deres produkter, spesielt psykofarmaka og vaksiner. Det er betryggende å lese at de som er konspirasjonsteoretikere er de som tror at vaksine er laget for å drepe. Det kan ikke forstås på annen måte enn at alle som stiller seg kritisk til aller former for vaksiner eller genmanipulerte sprøyter ikke tilhører den kategorien.

I den vestlige verden er nå kreft blitt den største dødsårsaken etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Jensen skriver: «I 2016 skapte Keshe Foundation store overskrifter i Norge da selskapet under alternativmessen i Tromsø promoterte kreftkurer og evighetsmaskiner. «Vi kan kurere alle typer kreft» hevdet hans norske representanter på messen» (side 186). På tredje plass kommer medikamenter. Hun leser neppe noen bøker som behandler temaet. Den aller mest dedikerte av den kategorien forfattere er den danske professoren og forskeren Gøtschze. Han opprettet Cochrane Norden, som er en forskningsstiftelse som er uavhengig av legemiddelindustriens skyggeskrivere. Knapt noen norske forlag vil oversette hans bøker.

Robert F. Kennedy jr. får ingen ærefull omtale i boken: «Det har aldri vært lettere å være konspirasjonsteoretiker» erklærte teknologimagasinet MIT Technology Review i en artikkelserie høsten 2025. De peker på de mange konspirasjonsteoretikere i Trump-administrasjonen. Spesielt Robert F. Kennedy jr. i rollen som helseminister har vært en gavepakke til verdens konspirasjonsteoretikere. Endelig en mann som vil ta kampen mot vaksiner, Big Pharma OG chemtrials» (side 239–240). Hva slags forskningsbelegg har hun å henvise til som viser at han ikke har noen viktige poeng? Er det utenkelig å være positiv til Kennedy uten å være det samme overfor Trump? Jensen lovpriser Big Pharma og WHO. Men hun nevner ikke med et ord at mesteparten av den økonomiske støtten til WHO ikke kommer fra medlemslandene, men fra legemiddelindustrien.

«Jensen sammenligner seriøse redaktørstyrte medier med såkalte useriøse. Er de useriøse fordi de ikke deler forfatterens synspunkter?»

Jensen sammenligner seriøse redaktørstyrte medier med såkalte useriøse. Er de useriøse fordi de ikke deler forfatterens synspunkter? Jeg ser ikke bort fra at mange av de kildene forfatteren henviser til, som blant annet Telegram, er kritikkverdige. Hun kritiserer med rette at Facebook-gruppen «Vaksineaksjonen for den bevisste utestenger meningsmotstandere». Men det kan kanskje være forståelige ved å se at Jensen ikke har med bøker av noen av dem i sin litteraturliste: «Pillefellen», «Maskefall», «Koronarebellen», «Confessions of a Medical Heretic», «Vaksinetvang», den sveitsiske «Homeopathy in Healtcare» og «Vaksinasjon» skrevet at homøopaten og rabulisten Rolf Erik Hansen og gitt ut på eget forlag.

Jensen henviser til konkurrenten, TV 2, til sin tidligere arbeidsgiver NRK. I boken får «Norge Bak fasaden» sitt program om Svein Østvik «Hadde Svein rett?» omfattende kritikk: «TV 2 skildret hvordan Østvik mistet både samarbeidsavtaler og oppdrag etter å ha markert seg som en sterk kritiker av koronatiltakene» (side 140). «Lasse Josephsen, som dekker ekstreme miljøer og desinformasjon tett, reagerte på stemningen etter TV 2-dokumentaren. «Det var vrient å ikke legge merke til jubel og triumfstemning hos mange av Norges konspirasjonsteoretikere og kvakksalvere». Et annet program i samme serie er «Hekta på biohack». Den ene programlederen var i ferd med å måtte gå på thyroxinmedisiner resten av livet. Den andre på 50 år hadde en biologisk alder på 65 og risiko for hjerte- og karsykdommer. Begge fikk økt livskvalitet ved å benytte seg av behandlingsformer som ikke var «vitenskapelig dokumentert». En annen deltager, kreftsyke Kristin valgte å supplere og eksperimentere med metoder som isbading, faste og infrarød sauna i forsøket på å overleve, stikk i strid med legenes opprinnelige prognoser. «Konspirasjonsteoretikere» er like godt kjent med antibiotikaresistens, som andre former for resistens. Det kan være resistens mot kreftmedisin, vaksiner og andres meninger.

«Aksepterer Jensen at noen mennesker kan være synske, eller ser hun på avdøde Snåsakallen, Joralf Gjerstad, og Trollmannen, praktiserende behandler Christian Johnsen, som kjeltringer?»

Jensen er skeptisk til både følelser og intuisjon. Hvilke eksperter er det som advarer mot å la intuisjonen styre for mye? Aksepterer Jensen at noen mennesker kan være synske, eller ser hun på avdøde Snåsakallen, Joralf Gjerstad, og Trollmannen, praktiserende behandler Christian Johnsen som kjeltringer? Kan det være at verden fortoner seg annerledes nord for Sinsenkrysset, spesielt desto lengre nord man kommer?

I boken er det et eget kapittel «Fra fellesskap til fiendebilder». Der hevder hun at konspirasjonsteoretikere er mer voldelig enn andre. Hun trekker frem både Hitler, Brevik og Manshaus og russisk fiksjon. Dette er nok et eksempel på at forfatteren generaliser ut fra det ekstreme. Kan det tyde på ubevisst forsøk på manipulering?

I avsnittet «Nesten alle kjenner noen» skriver Jensen at den norske FB-gruppen «Støttenettverk for pårørende av konspirasjonsteoretikere» er svært tause og har få medlemmer. Kanskje Jensen skulle ha tatt initiativet til å starte et «Støttenettverk for alle de vaksineskadde», som ikke når frem andre steder enn i rettsapparatet, og som blir avvist av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Jensen skriver at moren er havnet i et ekkokammer og holder seg unna de etablerte redaktørstyrte medier. Jensen poengterer at seriøse redaktørstyrte medier er så viktige. Er det derfor «rett-troende» holder seg unna uetablerte redaktørstyrte medier? Er det utenkelig at forfatteren selv har havnet i et ekkokammer? Pressens hus kan være et eksempel. Der treffes likesinnede journalister, redaktører og muligens også tidligere ansatte i NRK og andre fra konsernpressen. Er det en konspirasjonsteori å antyde at NRK har promotert boken fordi forfatteren er en tidligere ansatt i NRK? Det er jo andre eksjournalister med lengre fartid enn Jensen som har havnet på stikk motsatt side. Eksjournalister sier i private samtaler at de klokelig holdt kjeft hvis de hadde meninger som ikke stemte med flertallet sine. De orket ikke å bli mobbet av kolleger, eller bli satt til mindre sentrale journalistiske oppgaver. Hvor ofte har Jensen sett omtale av noen av de bøkene jeg har nevnt tidligere, eller en kontroversiell rettssak?

Adresseavisen og de store Osloavisene refererte fra de pågående rettsakene mellom Homøopatisk Forening og staten på 1960-tallet. Saken var at staten ved Helsedirektør, lege og motdagist Karl Evang ville forby homøopatmedisin, som ifølge ham inneholdt bare sukker. Staten tapte i Høyesterett. NRK ved kringkastingssjef, lege og motdagist Hans Jacob Ustvedt, forholdt seg taus. I dag ser Direktoratet for medisinske produkter (DMP) bort fra denne rettskraftige dommen.

«Mamma er konspirasjonsteoretiker» inneholder imponerende 45 sider med mer enn 1.000 noter. Alle referansene er hentet fra hennes meningsfeller. Svært mange fra humanetikere. De norske er toneangivende i Humanetisk Forbund. Andre norske har funnet sin plass i NRK, deriblant fysikeren og programlederen for «Folkeopplysningen», Andreas Wahl. Det forbauser meg at denne boken ikke er utgitt på Humanist Forlag.

«For Jensen og hennes medløpere er naturvitenskapen like hellig som jomfrudommen er for muslimer, jøder og kristne»

For Jensen og hennes medløpere er naturvitenskapen like hellig som jomfrudommen er for muslimer, jøder og kristne. Denne sammenligningen kan fortone seg som merkverdig for positivister. Legen Nina Brochmann skriver i sin bok «Avkledd» at gynekologi er det feltet i medisin, ved siden av psykiatrien, der legen som oftest har fungert som samfunnets forlengende arm i å kontrollere kvinner og andre krevende deler av befolkningen, en rolle mange leger har grepet med iver. Hun skriver også: «For det som er skjult, er truende og det du ikke kan observere eller måle, kan heller ikke motbevises» (side 73 i kapitlet om Begjær). Hovedpoenget til Brochmann er altså at medisin på ingen måte er en objektiv og nøytral vitenskap.

Jensen konkluderer i boken at moren ikke lar seg omvende seg til å bli rett-troende og at det meste av hennes anstrengelser har vært forgjeves. Det viser med all tydelighet at man kommer ikke langt med meningstvang eller andre former for tvang. Jensens resept blir som de ortodokse kristnes konverteringsterapi – ofte også kalt homoterapi eller homoomvending – som er en samlebetegnelse på pseudovitenskapelige metoder, samtaler eller religiøse handlinger som har som eksplisitt mål å endre, undertrykke eller fornekte en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. De rett-troende skifter ikke retning. Norge blir sett på som et land, i hvert fall fra myndighetens side, hvor kritisk tenkning er en del av både oppdragelsen av barn og sentralt i festtalene fra representanter fra Pressens hus. Offisielt tar Norge avstand fra lydighetskultur. I den internasjonale holdningsundersøkelsen World Values Survey (WVS), blir det mye diskutert hvordan man måler autoritære holdninger og lydighet på tvers av kulturer. Norge og Pakistan havner i samme gruppe når det gjelder lydighet. Jeg håper at forfatteren evner å se en sak fra flere sider. Jeg ser frem til bok nummer to: «Datteren er avkledd som kritiker av konspirasjonsteorier».

Bokens beste del er forordet, spesielt siste avsnitt. Bokens målgruppe er muligens alle dem som mener det samme som forfatteren. Det kan se ut til at hun henvender seg til akademikere, spesielt i Oslo-gryta ved å ta i bruk en mengde med fremmedord og engelske ord, som jeg tviler på at folk flest er fortrolige med. «Depulasjon» og «debunk» er bare to eksempler på det. Det ser ut til at boken lider under svak korrektur. Til tider et omstendelig språk, lange setninger, for mange unødvendige gjentagelser og manglende kommabruk. Siden boken ikke har en stikkordsliste, kunne underkapitlene i hvert hovedkapittel med fordel vært en del av innholdsfortegnelsen. Det er lett å se at forfatteren er en debutant, selv om den er blitt hausset opp i ulike medier. Hun har glemt at både VVP og Grunnloven åpner opp for at mindretallet skal komme til ordet. Forfatteren Henrik Ibsen går til og med så langt som å si at mindretallet har alltid rett. I sin bok «En folkefiende» viser han hvordan næringsinteresser er viktigere enn folks helse.

Eksmedlemmer i Jehovas vitne har kontaktet meg og sier at det går en historie internt i menigheten blant de rett-troende med selvinnsikt. «Sankt Peter tok imot de frelste ved hovedporten til himmelens herligheter. Han fortalte at de skulle ha en omvisning hvor de skulle passere de ulike dørene til hvert enkelt trossamfunn. Da de nærmet seg døren til Jehovas vitne sa Sankt Peter at her må de være helt stille fordi Jehovas vitne tror de er de eneste».

Anmelder Thore K. Aalbergs bakgrunn

Thore K. Aalberg har en cand.polit.-grad, med blant annet sosialpedagogikk og sosiologi i fagkretsen. Han er fagbokforfatter og har vært fast bokanmelder i bl.a. Sykepleien og i Homøopatisk Tidsskift og sporadisk i andre tidsskrift. Nå er han fast anmelder for Norges største tidsskrift innen helse og ernæring, Helsemagasinet. Han er også utdannet homøopat og var i over 50 år medlem i, omtrent 40 år i styret og i ca. 20 av dem som leder i Norges første pasientforening innen alternativ medisin. Foreningen er også en av de eldste pasientforeningene. Aalberg og har gitt ut lærebøker innen kommunikasjon og veiledning. Når det gjelder samfunnssyn setter han pris på velferdsstaten, og at det er minst mulig økonomiske materielle forskjeller mellom mennesker. Sett i ettertid opplevde han Gerhardsens styre som det mest utjevnende etter andre verdenskrig. Aalberg er skeptisk til at det er næringsinteressene, ofte på bekostning av folk flest, som styrer det grønne skiftet og den helsefaglige poltikken. Res Publica er et forlag som har samme politiske ståsted som Aalberg. Men han deler ikke forlagets vitenskapssyn om at sannhet er det som kan veies, telles, måles og kvantifiseres. Et ektefødt barn av et materialistisk menneskesyn hvor strukturer og systemer er overbygninger, som mennesket er underlagt. Religion er opium for folket, ifølge marxismen. Men spranget fra autoritære religionsledere til autoritære ikke-troende trenger ikke å være langt. Det er derfor ikke så forbausende at boken henter tankegodset sitt fra humanetiske organisasjoner, hvor Humanetisk Forbund (HEF) er den dominerende. Aalberg hevder at det knapt har skjedd noen utvikling i HEF siden første gangen han var i kontakt med dem for nesten 50 år siden. Statskirken har gjennomgått en omfattende utvikling i samme periode. For ham ser det ut til at mange medisinere, ingeniører, noen religionsvitere og filosofer deler HEFs naturvitenskapelige ideologi. Aalberg er for lengst utmeldt av statskirka. Han står i dag som medlem av HEF.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon