En bauta i vårt hjemlige homeopatiske miljø har vandret videre.
Kanskje forteller ingen historie mer om hvem Leif var enn historien om hvordan han som ferdig utdannet lege oppdaget homeopatien. Det er historien om et møte som skulle forandre livet hans.
Av Øyvind Hafslund, helse- og livsrådgiver
Et skjellsettende møte
Møtet fant sted i Ainsworths Pharmacy´s bokhandel i London. Leif hadde oppsøkt apoteket fordi han hadde en akutt halsbetennelse. Blikket hans falt på Boerickes «Materia Medica». Nysgjerrigheten fikk ham til å åpne den, og ved en «tilsynelatende» tilfeldighet begynte han å lese om Mercurius solubilis. Da han fortalte meg om dette vendepunktet i sitt liv sa han: «Det var som å komme hjem».
Forhistorien til dette sterke øyeblikket var at Leif gjennom hele oppveksten hadde vært – og fremdeles var – svært plaget av gjentatte halsbetennelser hvert eneste år. Han fortalte at da han leste om Mercurius solubilis var det en forbløffende gjenkjennelighet til hans egne plager. Han kjøpte selvfølgelig den homeopatiske medisinen Mercurius solubilis og opplevde en dramatisk bedring i løpet av bare ett døgn. Plagene som hadde fulgt ham gjennom oppveksten, kom siden aldri tilbake.
Denne opplevelsen gjorde et så sterkt inntrykk på ham at da jeg gjorde et portrettintervju med ham for noen år siden, og han gjenfortalte historien om dette møtet, begynte tårene å renne nedover kinnene hans. Dette kan vi kalle ekte takknemlighet og kjærlighet.
Livslang lidenskap
Opplevelsen i London skulle bli begynnelsen på en livslang lidenskap. Han utdannet seg innen kinesisk medisin og akupunktur i London og senere i klassisk homøopati hos George Vithoulkas i Athen. Allerede tidlig på 1980-tallet begynte han å undervise i homeopati, og i 1987 var han med på å etablere Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati (SIKH).
Når Leif tok ordet, lyttet man. Ikke først og fremst på grunn av posisjonen han hadde, men fordi engasjementet, kunnskapen og erfaringen ga ordene en egen genuin tyngde. Jeg tror mange som har hatt gleden av å lytte til Leifs forelesninger, vil være enige når jeg sier at hans betydning for det norske homeopatimiljøet har vært stort.
Selv om Leifs yrkesidentitet etter hvert ble mer og mer preget av rollen som alternativt orientert terapeut, forlot han aldri sin identitet som lege – han søkte alltid også en utvidet medisinsk forståelse. De siste 10–15 årene av sitt yrkesaktive liv ble han sterkt opptatt av hvorfor så mange kvinner hadde hormonelle plager. Inspirert blant annet av den amerikanske legen John R. Lee tilbød han etter hvert hormontester gjennom et internasjonalt anerkjent laboratorium.
Vilje og pågangsmot
Vi kan trygt si at Leif ikke valgte den letteste vei da han tidlig bestemte seg for å følge sin egen overbevisning. Hans synspunkter ble mang en gang utfordret av det etablerte medisinske miljøet. En del ganger ble han invitert til å snakke om sin medisinske forståelse til sine legekollegaer. De siste tiårene av hans yrkesaktive liv var det som oftest om betydningen av å balansere østrogen og progesteron. Leif fortalte meg at intensjonen bak slike invitasjoner ofte ikke var genuin nysgjerrighet fra forsamlingens side. Tvert imot var agenda å sette ham grundig på plass.
«En mann mot røkla» er et kjent utrykk. Leif kjente nok mange ganger på denne følelsen. Han var et levende bevis på et menneske som ikke var villig til «å selge sjela si».
Denne viljen og pågangsmotet ble satt stor pris på av det terapeutiske alternative miljøet. De så at denne særegne mannen faktisk også var en brobygger. I 2012 ble denne siden av ham anerkjent da han mottok Brobyggerprisen fra Fritt Helsevalg.
Leif fylte et rom for dem som søkte en lege, men samtidig ønsket å utforske andre muligheter enn hva den konvensjonelle medisinen kunne tilby. At mange av pasientene hans fulgte ham gjennom flere tiår, forteller mye om ham som terapeut og medmenneske.
Ser man tilbake på yrkeslivet hans, er det derfor en rød tråd fra den unge legen som åpnet en bok i London, til den legen, homeopaten, akupunktøren, læreren og foredragsholderen Leif senere ble. Leif beholdt hele livet evnen til å undre seg, og når nysgjerrigheten førte ham utenfor den opptråkkede stien, var han villig til å følge den.
Hvil i fred kjære venn og kollega – takk for alt du gjorde❤️
