Denne høsten har det vært flere konferanser som har tatt opp betydningen kosthold og livsstil har både for å unngå kroniske sykdommer og kreft, og for å bli kvitt eller ha best mulig livskvalitet med disse sykdommene.
Tekst: Trine Hamnvik
Selv har jeg møtt temaet på Nordisk ernæringskonferanse 2021 og Helsa Først på Litteraturhuset 24. august. Samtidig som dette diskuteres på konferanser som samler mange behandlere og mange som bruker komplementær og alternative behandling, er det en bekymring over at kreftsyke og andre blir overveldet av gode og mindre gode tips om hva de bør gjøre eller hvilke kostholdtilskudd de bør ta.
Spørsmålet jeg stiller meg er, når helsevesenet generelt, og kreftleger spesielt, ikke vil gi informasjonen pasientene etterspør om hva de kan gjøre med kosthold og livsstil for å hjelpe kroppen til å kjempe mot alvorlig sykdom, går det da ikke ut over pasientsikkerheten når de selv må forsøke å orientere seg i jungelen av informasjon?
Flere av foredragsholderne og kreftoverleverne på Nordisk Ernæringskonferanse har opplevd nettopp dette, de har selv måtte sette seg inn i forskning og forsøke å dra ut informasjonen som er relevant uten engang å vite hvor de skal lete eller hva de leter etter. De fleste sier at de fikk god hjelp av terapeuter utenfor autorisasjonsordningen for å forstå hva de selv kunne gjøre for å kjempe mot sin sykdom. Det som kanskje har opprørt flere av disse mer enn at de ikke fikk informasjon og støtte fra helsevesenet når det gjelder dette temaet, er at etter at de har mirakuløst tilfrisknet, har de blitt møtt av total likegyldighet når de har forsøkt å formidle sine erfaringer til lege eller pasientforening. Dette er grunnen til at de har engasjert seg for å forsøke å bringe informasjon videre til andre pasienter. Det er et forsøk på å være med på å redde både liv og livskvaliteten til de som har kreft eller andre kroniske sykdommer ved å videreformidle forskningsresultater og egne erfaringer om at faktorer som ernæring, stressnivå, søvnkvalitet og lignende har en stor betydning både når det gjelder om en sykdom utvikler seg og for muligheten for tilfriskning.
Jeg må medgi at jeg har forståelse for at de stramme rammene som helsevesenet må innordne seg (Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet) gjør at kreftleger og andre vegrer seg for å si noe annet enn det de er sikre på at de har dekning for etter disse. Da er det fristende å si «Tenk ikke på dietter og lignende nå som du trenger alle dine krefter til å kjempe mot kreftsykdommen. Det viktigste er at du får i deg nok mat, så spis det du har lyst på å spise» – som i praksis vil si at mange pasienter oppfatter som: spis potetgull, spis is, spis sjokolade…
Tilbake står pasienten som gjerne dypest inne selv vet at kosthold og livsstil er viktig også for å bli frisk, uten å vite hva han/hun skal gjøre. Kanskje får vedkommende mange råd fra bekjente som mener godt, men som overhodet ikke behøver å være rett for denne pasienten. Hvis «Petter» søker på nettet etter kosttilskudd eller dietter for å bedre prognosen for hans testikkelkreft, hvordan kan han vite at det han finner er relevant for ham?
Dette er et pasientsikkerhetsproblem, og det viktigste første steget for å endre dette, er at også leger føler seg trygge til å bruke kunnskap om ernæring og livsstil i sine møter med pasienter selv om det ikke står i Nasjonale faglige retningslinjer. Det vil ta tid før kunnskap på dette området vil finne sin vei inn i retningslinjene. En del av grunnen til dette er at hva den enkelte pasient trenger ikke bare er avhengig av hvilken sykdom pasienten har, men også av den enkelte pasients indre miljø og livssituasjon. I tillegg så må det tilpasses hva den enkelte pasient er motivert til og rent praktisk kan endre. Samtidig kan det tenkes at et råd som kommer fra en lege, vil gjøre at pasienten får gehør for dette av sine nærmeste. Hvis en pasient trenger å gå over på en lavkarbo diet for å bremse veksten av en svulst, krever det at de nærmeste forstår og aksepterer dette slik at de ikke aktivt motarbeider endringen.
Lov om alternativ behandling av sykdom
Jeg er gammel nok til å ha opplevd hvordan samarbeidsklimaet mellom leger og ikke-autoriserte terapeuter var før loven om alternativ behandling kom i 2003. Da den såkalte «Kvakksalverloven» (Lov om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur) var gjeldende, var det en utbredt mistillit som gikk begge veier og som gjorde at pasienten ofte ble stående i midten uten å våge å fortelle at han/hun også brukte den andre «siden». Etter at den nye loven trådte i kraft, utviklet det seg også en større respekt mellom miljøene. Slik jeg oppfattet det, var endringen først og fremst at pasienter ble tryggere på å diskutere råd og behandling de fikk hos sin terapeut med sin lege, og alternativ behandlerne begynte i større grad også å anbefale sine pasienter å søke legehjelp.
Dessverre ser vi nå ut til å være på vei tilbake til tiden før lovverket ble endret. Innføring av mva på alternativ behandling og begrunnelsen for dette er et signal vi kan regne med at mange medisinske miljøer oppfatter som at de ikke lengre behøver å forsøke å forstå hva alternativ behandlere egentlig driver med. Samtidig oppfatter komplementære og alternativ behandlere det som et angrep mot deres profesjon hvor de seriøse miljøene blir svekket fordi en viktig grunn for å være med i organisasjoner som stiller krav til sine medlemmer har bortfalt.
Pasientsikkerhet for kroniske syke og kreftpasienter
Det finnes veldig mye tilgjengelig kunnskap om ernæring, livsstil og sykdommer. Derfor er det for de fleste ikke mulig å skille ut hva som er relevant i akkurat deres tilfelle. Er løsningen da å be dem om ikke å forsøke å tilegne seg kunnskap som kan ha betydning for deres helse, eller er løsningen å gjøre kunnskapen tilgjengelig på en slik måte at de kan ta til seg nettopp det som er relevant for den enkelte?
Noen pasienter ønsker å gjøre så dype endringer at de trenger grundig kunnskap i temaene som ble tatt opp på Nordisk Ernæringskonferanse 2021. En del vil søke hjelp hos terapeuter til å kartlegge hva slags tilskudd og dietter de kan bruke for å oppnå bedre helse. For andre er det kanskje ikke mulig å ta til seg mer enn at de bør forsøke å få i seg litt grønt hver dag. For å ivareta pasientenes behov mener jeg at den eneste veien å gå, er et bedre samarbeid mellom terapeutmiljøene utenfor autorisasjonsordningene og det offentlige helsevesenet. NAFKAMs fagmiljø er et viktig bindeledd for et slikt samarbeid med sin forskning og kunnskapsformidling. Merverdiavgiftsfritaket som var koblet til Registeret for utøvere av alternativ behandlere har vært et viktig verktøy fordi det har stimulert terapeutene til å organisere seg samtidig som ordningen har stilt krav til organisasjonene. Dette har dessverre den forrige regjeringen gjort sitt beste for å ødelegge ved å fjerne fritaket. Nå er det opp til den nye regjeringen å få på plass en forbedret registerordning med tilhørende mvafritak som stiller faglige minstekrav til terapeuter og krav til profesjonaliteten til deres organisasjoner.
Mitt håp er at våre leger vil få den friheten de trenger for igjen å kunne leve mer etter den hippokratiske ed, og mindre være bundet av rigide faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet – særlig når det gjelder forhold som disse retningslinjene enten ikke dekker eller er mangelfulle på. Jeg håper at vi kommer dit at en lege som får spørsmål om livsstil og ernæring fra en pasient som ønsker å ta i bruk disse verktøyene i sin kamp mot også alvorlige sykdommer som kreft kan si, «vi har ikke medisinske retningslinjer som gjør at jeg kan gi deg klare råd på dette området, og det er veldig krevende for den enkelte å sette seg inn i hva som kan være til hjelp for akkurat deg. Jeg vil anbefale deg å undersøke om foreningen Kostreform kan være til hjelp for deg, og kanskje kontakte en biopat eller en annen naturterapeut som jobber mye med ernæring for å se om de kan hjelpe deg til å bygge et program som passer deg».
AKTUELLE LENKER:
https://nafkam.no/kreft-og-kosthold-0
https://kreftforeningen.no/aktuelt/hvordan-navigere-i-virvaret-av-kostholdsrad/
https://www.helsedirektoratet.no/produkter?tema=retningslinje
