Naturterapeuters hovedmål er helhetlig behandling av mennesker. De behandler i utgangspunktet ikke et symptom, men årsaken bak. Det snakkes og skrives om de fysiske tilstandene som kan løses enten med den ene terapiformen eller den andre. Men hva med de mentale tilstandene?
Jeg snakket med noen terapeuter om det, og fikk til svar at de bruker veldig mye tid på å snakke med pasientene sine. Underforstått at da er det mentale ivaretatt. Det tviler jeg ikke et sekund på.
Jeg har deltatt på flere konferanser i høst. En foredragsholder som gjorde sterkt inntrykk på meg, var psykologen John Petter Fagerhaug, som holdt foredrag på jubileumskonferansen til Tunsberg medisinske skole. Han fortalte åpent og ærlig om sine utfordringer – som det var mange av – og sine egne desperate forsøk på å løse dem. Og han fortalte om pasientene sine, som gjennomlevde traumer og dype daler.
«Så fantastisk at han velger å være åpen om dette», tenkte jeg.
De aller fleste foredragene på naturterapeutiske samlinger handler om det fysiske. Hvordan rette opp blodsukkerbalansen, tarmproblemer og hormonbalanse. Viktige temaer alt sammen, for vi lever i en tid der dårlig kosthold og livsstil er en vesentlig årsak til mange helseproblemer.
Men vi lever også i en tid der vi driver rovdrift på psyken vår, og jeg hører lite om det fra naturterapeutene. Kanskje depresjonen blir borte når tarmen fungerer? Eller angsten forsvinner når blodsukkeret er i balanse? Om det er tilfelle, burde dette kommet tydeligere fram og blitt formidlet til allmennheten. Det er ingen hemmelighet at soma og psyke hører sammen. I denne konteksten burde det ikke bare være psykoterapeutiske retninger som er førstevalget, men en kombinasjon av ulike tiltak – også naturterapi.
Vi har et samfunn der store deler av befolkningen møter veggen, opplever traumer, får langvarige depresjoner og sliter med angst. Mennesker i alle aldre begår, eller forsøker å begå, selvmord. Til og med barn.
Jeg vil hermed utfordre naturterapeutene til å fortelle mer om sine erfaringer med psykiske plager hos sine pasienter. Det er i denne sammenhengen også legitimt å spørre om utdanningene er gode nok i forhold til denne problematikken. NNH har gjennom flere nettseminarer hatt fokus på psykisk helse, og hvordan naturterapeuter best skal møte dette på en god og trygg måte. Dette kommer vi til å fortsette med.
I dette nummeret av Naturterapeuten er det intervju med to av våre terapeutmedlemmer som nettopp har fokus på nevnte tema. Jeg tror ikke de er de eneste. Herved er oppfordringen sendt.
