Den eneste måten vi kan få større legitimitet på, er å vise at vi er godt utdannet, arbeider etisk og ryddig med pasienter, har gode resultater og dermed et reelt alternativ til helsevesenets behandlingstilbud.
Ernæringsterapeut MNNH JensVeiersted i samtale med John Petter Lindeland, seniorrådgjevar i NNH
Kva fekk ein bygningsingeniør i godt vaksen alder til å bruka resten av livet sitt på ernæringsterapi og kosthald?
-Jeg har alltid vært interessert i kosthold, helse og trening og leste en del bøker om temaet. I 1994-95 var jeg ett år i Canada på et prosjekt. Der plukket jeg opp boken til Udo Erasmus: Fats that heals, fats that kills. Det var en spennende verden som åpnet seg med informasjon om hvordan maten blir bearbeidet og går fra sunn til skadelig for å kunne tjene mer.
Det avgjørende øyeblikket
Jens Veiersted forteller:
-Da prosjektet var over, kom jeg hjem til et firma som var redusert fra 3000 ansatte til 100. Det betød en periode uten jobb. Gjennom noen venner fikk jeg kontakt med Dag Viljen Poleszynski, en de sa var interessert i ernæring. Vi fikk god kontakt med en gang og Dag tok meg med på en del foredrag og konferanser. Påsken 1996 deltok vi på et arrangement i London med fire store forskere: Abraham Hoffer, Richard Passwater, Udo Erasmus og James Braly. Det var en fantastisk opplevelse å høre hva disse fire hadde funnet ut og hvordan det hadde hjulpet mange mennesker til bedre helse. Da sa jeg til Dag: Dette skal jeg gjøre resten av livet. Jeg søkte på skolen som var arrangør av seminaret vi var på og startet studiene samme høst. Men på grunn av for mye å gjøre på jobb, droppet jeg ut og ble flyttet til neste år. Tre års studier til Nutritional Therapist på Institute for Optimum Nutrition ble avsluttet i juni 2000. Etter det har jeg drevet med ernæring på full tid.
Når ein orienterar seg i media, kan det sjå ut som om ingen blir samde om kva eit optimalt kosthald er. Kva trur du er årsaka til det?
-Optimalt kosthold er et begrep det ikke går an å definere uten å vite hvem det gjelder. Det finnes ikke ett kosthold som passer alle. Men det gjør det umulig for de som skal komme med anbefalinger. Uansett hva de sier vil det være noen det ikke passer for.
Mange ukjente faktorer
-På Helsedirektoratet sine sider kan ein blant anna lesa dette: «Blant friske personer med et variert kosthold som dekker energibehovet, har det generelt ikke blitt påvist helsefordeler eller redusert risiko for kroniske sykdommer ved langvarig inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd. Tvert imot er det dokumentasjon som tyder på at et forhøyet inntak av visse kosttilskudd, hovedsakelig vitaminer med antioksidative egenskaper, kan øke risikoen for uønskede helseeffekter, inkludert dødelighet. Dermed er det ingen vitenskapelige holdepunkter for å bruke kosttilskudd for å kompensere et ubalansert kosthold».
-Ernæringsmyndighetene og helsedirektoratet har i alle år vært mot kosttilskudd. Du får alt du trenger fra kostholdet. Det betyr at de i utgangspunktet vil at kosttilskudd skal komme dårlig ut. Det er mange faktorer som spiller inn her. Det første er at vi ikke kjenner til næringsstatus i befolkningen. Innholdet i matvarene varierer med lokale forhold, produksjon, lagring og bearbeiding. Og hva som faktisk tas opp i kroppen kjenner vi heller ikke.
-Når du gjør et forsøk med tilskudd, er det essensielt å vite status. Har du nok er det ikke sikkert at tilskudd påvirker deg. Typen tilskudd er også viktig, noen virker bedre enn andre. Det finnes mye dokumentasjon, men da må man se der de finnes. Såkalt ortomolekylær medisin har vært i bruk i minst 60 år.
Tvilsom kamp mot kjøtt
Dei nasjonale kostråda hevdar også at ein bør velja oftare sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Det sistnemnde har skapt mykje debatt, både blant kjøttprodusentar og tilhengarar av det som populært har blitt kalla steinalderdiett.
–Kampen mot kjøtt er et meget tvilsomt prosjekt som ikke er drevet av hensyn til helsen. Faktisk er det mye som tyder på at et plantedominert kosthold har mange negative virkninger på kroppen. Særlig for barn som kan bli hemmet i vekstfasen på grunn av for lite kvalitetsprotein, og for eldre som har redusert utnyttelse av proteiner. I alderen 20 til 40 er dette ikke så viktig fordi kroppen har god utnyttelse av proteinene. Men så reduseres det.
Planteføde har i tillegg til redusert proteinkvalitet, en del næringsmangler. B12 får alle veganere beskjed om å ta som tilskudd. Det er også noen ubalanser mellom mineraler i planter som kan skape problemer. Når det er sagt, er det mulig å leve et godt liv som planteeter, men det er mer utfordrende. Når du passerer 70 vil proteinbehovet nær dobles samtidig som kaloribehovet går ned. Det blir vanskelig på planteføde.
Miljøet trekkes også frem. Hadde man faktisk latt dyrene leve normalt, ville dyrehold være klimanøytralt. Det er industriproduksjon av dyr som er utfordringen.
Prosessering er så mangt
Kan det tenkjast at prosessering av ulike næringsemne kan hindra negative effektar av ein del næringsemne?
-Bearbeiding og prosessering kan gjøre planteføde lettere tilgjengelig. Vi vet at fermentering og spiring bryter ned en del av de såkalte antibeitestoffene som kan skape problemer. Trykkoking kan redusere problemet med lektiner, stoffer som er vanskelig å behandle i kroppen. Men alt dette krever mer tid som hverken passer industrien eller travle forbrukere.
Det har vært mye diskusjon om helsefaren ved å spise rødt kjøtt. Sammenhengen er basert på epidemiologiske studier hvor man ser en viss økning av risiko for tarmkreft. Økningen er liten og tilfredsstiller ikke Bradford Hill-kriteriene for å kunne si noe om årsaksforholdene. I prinsippet kan epidemiologiske studier ikke si noe om årsaken til sykdom før forskjellen mellom gruppene er veldig stor-jfr. røyking og lungekreft hvor faktoren er 10x.
Ofte blir prosessert kjøtt trukket frem som farligere enn rent kjøtt. Nå er prosessering så mangt, fra å blande kjøtt med andre matvarer, forskjellige hjelpestoffer, røyking og speking til fermentering og sylting. Påvirkningen på helsen kan her være forskjellig og vanskelig å bestemme. Her kan det ligge en utfordring for næringsmiddelindustrien.
Ubalanse og fordøyelsesproblemer
Kva lærer du ernæringsstudentane om korleis dei nærmar seg ein pasient i høve både anamnese og behandlingsstrategi?
–Vi lærer ernæringsterapistudentene våre å identifisere mulige ubalanser gjennom detaljerte spørreskjemaer og grundig intervju under konsultasjonene. Vi er spesielt opptatt av blodsukkerubalanse og fordøyelsesproblemer. Vi er veldig tydelige på at pasientene ikke må få for mange tiltak å forholde seg til i starten. Hvis man også får dem til å kutte vekk noen matvarer som ofte skaper problemer og satse på ferske råvarer, har man lagt et godt grunnlag. Erfaringen tyder på at det å gjennomføre forandringene er vanskeligere enn selve tiltakene. Derfor er endringsledelse en viktig del av kunnskapen de får.
Brukar du testar i høve kartleggjing av eventuelle matallergiar?
-Jeg har brukt intoleransetesting en del. Men ofte tar jeg vekk korn og vanlig melk først og ser hva som skjer. Mange får det bedre av disse tiltakene, som i vår verden er enkle (ikke alle synes det). I tillegg styrking av fordøyelsen med spesiell oppmerksomhet på lite magesyre. Et av mine hjertebarn.
Tålmodighet og overbevisning
Har du nokre råd til terapeutar som skal etablera praksis?
-Skal du etablere praksis må du være tålmodig. Det er ikke gjort over natten. Du må også lære å bruke sosiale medier riktig i markedsføring. Og så må du være helt sikker på at det er dette du vil. Det kan også være lurt å finne et sted hvor det er flere terapeuter, både for å ha kolleger og muligheten for samarbeid. Det har dessverre vist seg å være letter sagt enn gjort å få til et reelt samarbeid.
Som mangeårig lærar ved ved Tunsberg medisinske skole – reknar eg med at du har nokre tankar om framtida i høve utdanningsfeltet.
-Utdanningen må hele tiden bli mer og mer profesjonalisert. Målet er først å få til en bachelorgrad, dernest en master. Internasjonalt samarbeid, som NNH driver i dag, vil være til stor hjelp. Den eneste grunnen til av vi overlever som gruppe, er at vi blir så gode at vi har evnen til å hjelpe mange som helsevesenet ikke har tilbud til.
Kva strategiar meiner du er viktigast for at naturterapien skal få større legitimitet i samfunnet?
-Den eneste måten vi kan få større legitimitet på, er å vise at vi er godt utdannet, arbeider etisk og ryddig med pasienter, har gode resultater og dermed et reelt alternativ til helsevesenets behandlingstilbud.
Til slutt: Du har i mange år vore opptatt av biologen Bruce Lipton. Kva er det som fasinerer deg ved han sine tankar – som ikkje akkurat er akseptert av mainstream forsking?
-Bruce Lipton var den første som forklarte for meg, hvordan tankene kan påvirke genuttrykket. Det frigjør oss fra den genetiske determinismen og overfører vår utvikling til oss selv. Det som er interessant for tiden, er at flere universiteter nå forsker på de samme tankene, selvfølgelig uten referanser til Lipton.
