Nordisk ernæringskonferanse 2021 gikk inn i hjertet på et vanskelig tema for naturterapeuter: Behandling av kreft. Ifølge Lov om alternativ behandling kan terapeuter utenfor autorisasjonsordningene ikke behandle kreft, men de kan behandle en pasient som har kreft dersom hensikten utelukkende er å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Alvorligheten i disse lidelser gjør det forståelig at det er strenge regler for behandling av kreft, men spørsmålet konferansen stiller er om kreftsspesialistene bruker resultatene fra all deler av forskningen som har blitt gjort og som gjøres på kreft godt nok til å gi pasientene den beste behandlingen og de beste rådene.
Foredragsholderne på konferansen viste ut fra dagens viten og pasienthistorier om hvorfor riktig ernæring og riktig livsførsel er viktig både for å unngå kroniske betennelsestilstander i kroppen og kreft. Dette vil i praksis si at ved å støtte og hjelpe pasientene til å livsstilsforbedringer, kan terapeuter være med å hjelpe disse til å bli frisk fra kreft, eller med å få bedre livskvalitet hvis de lever med kreft, nettopp ved å behandle mennesket og ikke kreften!
Kreft – ikke bare spørsmål om feil i DNA
Terje Toftenes slo an tonen i sitt innledningsforedrag hvor han, som kreftoverlever, delte av sine erfaringer som pasient og som ansvarlig for sin egen tilfriskning. I sin egen kamp for å bli frisk har han gått dypt inn i hva som finnes av kunnskap om de bakenforliggende årsakene. Ifølge Toftenes finnes det i dag gode bevis for at kreft ikke skyldes den aksepterte sannheten om at det er uflaks som gjør at det blir genetiske feil i cellene – og som gjør at de utvikler seg til kreftceller.
Etter det omfattende forskningsprosjektet som kartla det menneskelige genomet (1990-2003) ble et nytt prosjekt startet som skulle kartlegge «kreftgenomet» (The Cancer Genome Atlas 2006-2015). Toftenes kunne fortelle at en av de som påviste DNA-spiralen, nobelpristakeren James Watson (medisin 1962) konkluderte etter forsøket med å kartlegge kreftcellenes genom med et ord – «kaos». Det finnes nesten ingen kreftceller som har samme mutasjon og det finnes også celler uten mutasjon – det er fullstendig kaos i en kreftsvulst.
Toftenes ser en endring i holdning både i EU og WHO som peker på at en endring i forståelse er på gang. Et par av sitatene han trekker fram:
«Den modern vestlige livsstilen har ført til enorm velstand og økonomisk vekst – men også en epidemi av kroniske sykdommer. Faktisk er 9 av 10 dødsfall i Europa nå på grunn av kroniske sykdommer som er knyttet til denne livsstilen. Kroniske sykdommer henger sammen, har sammenfallende risikofaktorer og kan faktisk i stor grad forebygges.», EU Summit on Chronic Diseases.
«80% av ikke-smittsomme kroniske sykdommer er forårsaket av kosthold, miljøfaktorer og levesett – av den vestlige livsstilen generelt. Gener er ikke avgjørende, men livsstil er det. Livsstilsendringer og forebyggende tiltak er svært viktig for å snu den negative helsetrenden.», WHO
I 1980-årene var det flere forskningsmiljøer som byttet cellekjerner mellom friske celler og kreftceller. Disse konkluderte med at det ikke kan være cellekjernen som avgjør om en celle blir en kreftcelle eller ikke. Hvis ikke feil i DNA er årsaken til kreft, hva er det da? Ifølge Toftenes vet vi mye av svaret, men kunnskapen har enda ikke blitt akseptert av de medisinske miljøene slik at den vanlige pasienten møter leger som behandler ut fra foreldet kunnskap.
Warburg-effekten: Fermenteringsmetabolisme i kreftceller
Allerede i 1924 beskrev nobelprisvinneren Dr. Otto Warburg, ifølge Terje Toftenes, hvordan de aller fleste kreftceller har fått endret metabolismen i forhold til normale celler. Dette har blitt kjent som «Warburg-effekten» og beskriver noe han kalte for fermenterings metabolisme som inntrer når tilførselen av oksygen i en celle faller til under 35% av normalnivået. I stedet for å produsere energi fra glukose, fett og protein ved hjelp av oksygen, så «fermenterer» cellen glukose uten oksygen – noe som gir avfallsstoffet melkesyre. Denne typen metabolisme bruker kroppen ved ekstra fysisk belastning for å få ut ekstra energi, men i en kreftcelle skjer det fordi cellen ikke har noe valg, det er for lite oksygen til stede til cellens vanlige metabolisme.
Opprinnelig var ernæringskonferansen planlagt med en innledende dag med Thomas Rau og Thomas Seyfried for leger og andre fagpersoner som skulle gå dypere inn i forskningen på feltet og de medisinske aspektene. På grunn av koronarestriksjoner var det ikke mulig for disse to å komme til Norge. I videointervjuer, som ble vist under Terje Toftenes foredrag, fikk vi møte disse to forskere/behandlere som pekte på hva de ser på som viktige fakta.
Ifølge Thomas Seyfried er kreft er en metabolisk lidelse. Når enkelte virustyper kan skape kreft (hepatitt C, papillomavirus m.fl) så er det fordi viruset skader cellens respirasjon (metabolismen v.h.a oksygen). Hvis virusangrepet er for kraftig så dør cellen, men hvis angrepet har en styrke som gjør at viruset tar opphold i mitokondriene, forstyrrer de gradvis oksygenomsetningen slik at cellen går over til å overleve ved hjelp av fermenteringsmetabolisme. Stråling kan forårsake kreft fordi det forstyrrer elektrontransportkjeden i mitokondriene. Karcinogener går inni mitokondriene og skader disse. Betennelsestilstander skader mitokondriene. Asbest viser seg ikke å gi mutasjoner, men gir betennelsestilstander. Seyfried mener at mutasjoner ikke er drivkraften bak kreft, de er en resultat av denne.
Det viser seg, ifølge Seyfried, at graden av tumor-vekst har en direkte korrelasjon med mengden glukose i blodet. Jo høyere blodsukker, desto fortere vokser svulsten – og jo mindre blodsukker, jo saktere vokser den. Når vi faster eller bruker strenge dietter, går blodsukkeret ned og ketoner øker. Det er derfor nå mulig å vise fordelen av å følge restriktive keto-dietter, kalorireduksjon og vannfaste i forbindelse med kreftsykdommer.
Hva gjør man når man ikke når fram?
Terje Toftenes og Torstein Pedersen har begge opplevd at deres erfaringer som kreftoverlevere ikke blir lyttet til av helsepersonell og har valgt hver sin løsning for å forsøke å nå fram til befolkningen med et budskap om at det nytter å ta ansvaret for helsen i egne hender, også i forbindelse med kreft. Terje Toftenes har gjort det med dokumentarfilmen og boken «Fri for kreft», og Torstein Pedersen på Facebook og ved hjelp av nettsiden «Killcancer». Begge har de erfart at de selv har måtte finne fram til kunnskapen de har trengt for å forstå hvordan de kan hjelpe kroppen til å bli i stand til å kjempe mot kreften. Terje trengte i tillegg konvensjonell kreftbehandling for å dempe lymfekreften nok til at hans immunforsvar kunne ta over og er i dag kreftfri. Torstein mener at hans nåværende beinmargskreft etter stor sannsynlighet startet på grunn av cellegift han fikk i behandling av testikkelkreft. Hans beinmargskreft har ikke forsvunnet, men etter at han valgte å avstå fra standardbehandlingen av denne, er den nå blitt så lite tilstede at heller ikke legene ser grunn til å anbefale behandling.
Som andre kreftoverleverne som delte sine erfaringer under konferansen, vektlegger disse to herrene kunnskap, men også hvor viktig det har vært å få hjelp av naturterapeuter – både ved direkte behandling som avgifting og ved å sørge for at de fikk de tilskudd de trengte for å starte tilfriskningsprosessen. I tillegg har de også vært guider som har gjort det mulig å bedre orientere seg i jungelen av informasjon for å finne sin egen vei. Flere nevnte spesielt biopater.
Kreftleger er bundet av protokoll – avvik kan få konsekvenser for dem, var et viktig budskap fra kreftoverleveren Øyvind Torp, som selv er lege. Når en kreftlege ikke vil diskutere kostholdsendringer og lignende, behøver det ikke å være fordi han eller hun selv ikke mener dette kan være en god ide. Spillerommet de har i behandling for å gjøre sine egne vurderinger, er så liten at det kan få alvorlige konsekvenser for dem dersom de tilrår noe som ikke står i protokollen.
Torstein Pedersens vektla i sitt foredrag at det ikke bare er nødvendig med litt endrede kostvaner og mosjonere for å kunne bli i stand til å kjempe mot en kreftsykdom på denne måten. For å kunne endre livet slik at vi får senket stressnivået og får det bedre med oss selv og andre, så trengs det en endringsprosess som går i retning av åndelig utvikling. Neste del av hans prosjekt killcancer for å bringe kunnskap ut til andre med kreftsykdommer, handler om nettopp dette og vil trolig være lansert når denne artikkelen leses.
Med den lykkelige mitokondrien som mål
Selv om den enkelte pasient velger å bruke diett og livsstilsendringer ved kreftsykdom, er dette en langsom metode selv om den på sikt kan være den beste. I kampen for overleve kreft på kort sikt, kan alle de medisinske behandlingsformene for kreft være helt nødvendig. Mitt inntrykk etter konferansen er at foredragsholdernes hovedbudskap ikke var et nei til strålebehandling, immunterapi, kirurgi og andre former for kreftbehandling. Derimot vektla alle at dette ikke er nok. Den enkelte må gjøre tilstrekkelig endringer i ernæring og livsstil, inkludert avgiftning. Våre kropper må klare å komme seg ut av kroniske betennelsestilstander og mitokondriene få en mulighet til å tilfriskne for at vi skal kunne på best mulig måte både kjempe oss ut av og forebygge fremtidig kreft og en rekke andre alvorlige sykdommer.
