Alternativ behandling ved kreft

I Norge blir rundt 37 000 mennesker diagnostisert med kreft hvert år, flere menn (53 %) enn kvinner (47 %). De mest vanlige kreftformene er prostatakreft (14 %), brystkreft (10 %), lungekreft (10 %) og tykktarmskreft (9 %). Gjennomsnittsalder ved diagnose er 70 år for både kvinner og menn. Nesten tre av fire overlever sin kreft.

TEKST: Agnete E. Kristoffersen¹, Jorunn V. Nilsen², Trine Stub¹, Johanna Hök Nordberg³, Barbara Wider¹, Dana Mora¹, Kiwumulo Nakandi¹ og Mona Bjelland²

¹Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø, Norge. ² Kreftforeningen, Oslo, Norge. ³Regional Cancer Center Stockholm Gotland, Stockholm, Sweden. ⁴ Karolinska Institutet, Dept Neurobiology, Care Sciences & Society, Division of Nursing & Dept Physiology & Pharmacology, Stockholm, Sweden

Det betyr at det i Norge i dag finnes over 300.000 mennesker som tidligere er blitt diagnostisert med kreft, og som enten lever med kreft eller har blitt friskmeldt fra kreftsykdom [1].

Tidligere studier har vist at 45 % av norske kreftpasienter bruker alternativ behandling i løpet av de første fem årene etter at de blir diagnostisert med kreft [2], 33.4% bruker det på årlig basis [3]. Vi vet lite om hvorfor kreftpasienter bruker slik behandling og hvilke terapier de bruker.

Kvinner med høy utdannelse og inntekt har vært regnet som de hyppigste brukerne av alternativ behandling [3-6]. Alternativ behandling har også vært assosiert med dårlig overlevelsesprognose og plager knyttet til sykdommen [7, 8]. Internasjonale studier viser at kreftpasienter bruker alternativ behandling for å styrke kroppen, bedre fysisk og psykisk velvære, gi håp og behandle bivirkninger og senskader etter kreft og kreftbehandling [9]. Alternativ behandling har også vært brukt som mestringsstrategi ved alvorlig sykdom [10].

Tidligere studier har vist at 65 % av norske sykehusene tilbyr en eller annen form for alternativ behandling (akupunktur, kunstterapi, massasje) [11] og at onkologiske helsearbeidere er positive til bruk av alternativ behandling når det brukes som et supplement til skolemedisinsk behandling [12, 13]. De bruker også dette i noen grad selv: En studie blant helsearbeidere ved norske kreftavdelinger viste at 20 % av onkologene og 50 % av sykepleierne brukte alternativ behandling [14]. En studie fra 2016 viste dog at både leger og sykepleiere var av den oppfatning at det var forbundet med risiko å kombinere alternativ og konvensjonell behandling (hhv 78 % and 93 %); alternative behandlere mente ikke dette i like utstrakt grad (43 %)[13]. De fleste kreftpasientene bruker komplementær og alternativ behandling i kombinasjon med konvensjonell kreftbehandling (98%), og de bruker offentlige helsetjenester hyppigere enn de som ikke bruker komplementær og alternativ behandling [15].

Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke komplementære behandlingsformer kreftpasienter bruker og hvorfor de bruker slik behandling i tillegg til nytte og risiko forbundet med bruk.

Metode

Denne studien ble gjort i samarbeid med Kreftforeningen høsten 2021 og ble gjennomført blant deltakerne i Kreftforeningens brukerpanel. Kreftforeningens brukerpanel består av personer med krefterfaring, enten som kreftpasient (nåværende eller tidligere) eller som pårørende til kreftpasienter – inkludert etterlatte. Panelet består av 906 personer hvorav 706 personer har kreft i dag eller har hatt kreft tidligere. Deltakerne er for det meste kvinner (75 %), og mer enn halvparten er mellom 50 og 69 år. De er rekruttert gjennom Kreftforeningens nettside, sosiale medier og gjennom ulike arrangementer. Av de 706 som ble invitert til å delta i studien (de som hadde(hatt) kreft), var det 468 som samtykket til å delta, 315 kvinner og 153 menn. Dette ga en responsrate på 67 %. For å samle inn dataene brukte vi en nettbasert spørreundersøkelse.

Resultat

Deltakerne

Flertallet av deltakerne (63 %) hadde høyere utdanning (høyskole eller universitet), høy inntekt (46 %) (årsinntekt for husholdningen på 800 000 kr eller mer) og var bosatt på Østlandet (52 %). De fleste bodde sammen med en ektefelle eller samboer (67 %). Mer enn halvparten av kvinnene hadde eller hadde hatt brystkreft (58 %) etterfulgt av kreft i underlivet (12 %) og mage-/tarmkreft (11 %). Menn led hovedsakelig av prostatakreft (29 %) etterfulgt av mage-/tarmkreft (20 %) og lymfom (14 %). Omtrent en tredjedel av deltakerne (34 %) var i aktiv kreftbehandling på tidspunktet for undersøkelsen og 12 % av deltakerne hadde mer enn én kreftdiagnose. 79 % hadde brukt en eller annen form for alternativ behandling i tiden etter at de hadde fått kreft.

Terapeutbaserte behandlinger

33 % av deltakerne i studien hadde oppsøkt en eller flere alternative behandlere for kreftrelaterte plager i tiden etter at de hadde fått kreft, og 30 % av disse hadde oppsøkt mer enn en behandler. De mest brukte terapiformene var massasje/aromaterapi (19 %) etterfulgt av akupunktur (11 %), osteopati (4 %), naprapati (4 %) og healing (4 %). De fleste brukte disse terapiformene for å øke livskvaliteten (64 %), behandle bivirkninger og senskader av kreft (behandling) (59 %) eller styrke kroppen og immunforsvaret (30 %). Kun et fåtall (7 %) brukte disse terapiformene for å behandle kreften eller hindre den fra å spre seg. De fleste opplevde at de var til god hjelp (87 %), og få (8 %) opplevde bivirkninger av behandlingene – kun fem fra akupunktur og tre fra massasje. Alle bivirkningene var milde eller moderate. Ingen opplevde at plagene ble verre etter behandlingene (tabell 1).

Naturpreparater

Over halvparten (52 %) av deltakerne i studien hadde brukt naturpreparater for kreftrelaterte plager i tiden etter at de fikk kreft. Hele 60 % hadde brukt mer enn ett preparat, 2,4 i snitt. Mest brukt var omega 3 (31 %), etterfulgt av ingefær (20 %), grønn te (17 %), blåbær/blåbærekstrakt (17 %), hvitløk (15 %) og gurkemeie (11 %). De fleste (90 %) brukte naturpreparatene for å styrke kroppen og immunforsvaret mens 39 % brukte det med økt livskvalitet som mål. Noe færre (24 %) brukte naturpreparater til å behandle bivirkninger og senskader etter konvensjonell kreftbehandling, mens 20 % brukte det for å behandle kreften og hindre den i å spre seg. En tredjedel av deltakerne (35 %) opplevde at disse naturpreparatene var til hjelp, og kun et fåtall (6 %) opplevde bivirkninger (se tabell 2 for naturpreparater som ga bivirkninger). Ingen rapporterte om forverring av eksisterende plager som følge av preparatene de brukte (tabell 2).

Selvhjelpsteknikker

Mer enn halvparten (58 %) av deltakerne hadde brukt selvhjelpsteknikker for kreftrelaterte plager i tiden etter at de fikk kreft, hvorav 66 % hadde prøvd mer enn en teknikk – 2,2 i snitt. Det var tre selvhjelpsteknikker som var særlig mye benyttet; avspenningsteknikker (49 %), meditasjon (29 %) og yoga (28 %). De aller fleste (96 %) brukte selvhjelpsteknikker for å øke livskvaliteten, og for de fleste (81 %) med godt resultat. Få (6 %) opplevde negative hendelser knyttet til bruk; 11 fra avspenningsteknikker, 8 fra meditasjon og 7 fra yoga. De fleste av bivirkningene var milde eller moderate, men to ble oppgitt som alvorlige, en fra yoga og en fra kunstterapi. Ingen opplevet forverring av eksisterende plager (tabell 3).

Diskusjon

En stor andel kreftpasienter (79 %) bruker alternativ behandling i tiden etter at de får kreft, først og fremst for avspenning, økt livskvalitet/velvære og mestring av kreftsykdom (64–94 %). De aller fleste opplevde at besøk hos behandler og bruk av selvhjelpsteknikker var til god hjelp (hhv 87 % og 81 %). Færre ved bruk av naturpreparater (35 %). Få rapporterte om bivirkninger av behandlingene (9 %).

Den mest brukte behandlingsformen i denne studien var bruk av avspenningsteknikker (49%). Dette speiler en av hovedårsakene til at deltakerne brukte alternativ behandling i utgangspunktet; nettopp avspenning, mestring og økt livskvalitet. Ifølge forskning [16, 17] kan stress ha en negativ innvirkning på kreftpasienter og deres immunrespons og muligens forstyrre utvikling og progresjon av sykdommen. Avspenningsteknikker har vist seg å være nyttige verktøy for å redusere stress hos denne pasientgruppen [17].

Etter avspenningsøvelser var det tilskudd av omega-3 som var mest brukt (31 %). Forholdet mellom omega-3 og kreftrisiko er uklar [18, 19]. Vi fant imidlertid at 91 % av deltakerne brukte dette for å styrke kroppen og immunforsvaret. Bare 8 % brukte tilskuddet til å behandle kreften eller hindre at den sprer seg, mens 26 % brukte det for å øke livskvaliteten. Det siste gjaldt spesielt deltakerne som slet med angst og depresjon som følge av sin kreftsykdom. Depresjon påvirker livskvaliteten til rundt 20 % av alle kreftpasienter, og antidepressiva er den mest veletablerte behandlingen for depresjon ved kreft sammen med ulike psykoterapeutiske tilnærminger. Mange pasienter opplever imidlertid uønskede bivirkninger av antidepressiva [20], samtidig som tilgangen til psykologer i spesialisthelsetjenesten i Norge er begrenset [21]. Samlet sett ser det ut til å være et behov for tilgjengelig behandling med få eller ingen bivirkninger for behandling av depresjon hos pasienter med kreft. Det er gjennomført studier der sammenhengen mellom depresjon og omega-3 som en mulig komplementær og godt tolerert intervensjon for kreftpasienter med depresjon er undersøkt [20]. Flere metaanalyser har kunnet rapportere positive utfall for omega-3 i behandlingen av depresjon [22-25]. En oppsummering i Cochran konkluderte likevel med at de generelle resultatene ikke er enstemmig positive [26].

Selv om flertallet av brukerne ikke brukte naturpreparater for å behandle eller forebygge kreft, er det interessant å merke seg at bruken av noen av disse naturpreparatene (f.eks. omega-3, ingefær, grønn te og hvitløk) er hyppigere brukt blant kreftpasienter enn i den norske befolkningen generelt [27]. Denne høyere bruken understreker viktigheten av gode informasjons- og kommunikasjonsstrategier rundt bruk av komplementære behandlingsformer ved kreft [28]. Samarbeidet mellom Kreftforeningen og NAFKAM er et eksempel på hvordan dette kan løses. I tillegg til å samarbeide om denne studien har Kreftforeningen og NAFKAM samarbeidet om folkemøter rundt om i landet der kreft og kosthold har vært tema [29]. Det lages lettforståelige artikler på nett og kursmateriell til en digital «verktøykasse» for helsepersonell – alle sammen gode eksempler på hvordan dette kan løses i praksis.

Styrker og begrensninger ved studiet

Den relativt høye svarprosenten er en av denne studiens hovedstyrker i tillegg til et bredt spekter av kreftdiagnoser representert og en aldersfordeling som speiler folk som lever med kreft i Norge i dag. Det faktum at studien ikke ble gjennomført på et sykehus gjør at studiepopulasjonen ikke begrenser seg til pasienter som gjennomgår konvensjonell kreftbehandling mens studien pågår. Studien må likevel sees i lys av noen begrensinger. Studiens fremste begrensning er at medlemmene i Kreftforeningens brukerpanel ikke fullt ut representerer den totale kreftpopulasjonen i Norge. Det var for eksempel flere kvinnelige deltakere i undersøkelsen enn andelen av kvinner blant norske kreftpasienter (67 % versus 46 %). Dette kan ha ført til en overrepresentasjon av deltakere som bruker alternativ behandling da kvinner er kjent for å bruke mer alternativ behandling enn menn. Dette ble dog delvis løst ved å presentere funn for kvinner og menn separat. En annen begrensning var svaralternativet «andre behandlinger» der vi ikke ba deltakerne spesifisere hvilke behandlingsformer dette dreide seg om. Disse behandlingene ble derfor ekskludert fra totaltallene da vi ikke med sikkerhet kunne fastslå at det her var snakk om alternativ behandling. Dette kan ha bidratt til en mulig underrapportering av bruk av alternativ behandling i denne studien.

Referanser

1. Cancer in Norway 2021 [https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2021/cin_report.pdf]
2. Risberg T, Lund E, Wist E, Kaasa S, Wilsgaard T: Cancer patients use of nonproven therapy: a 5-year follow-up study. J Clin Oncol 1998, 16(1):6-12.
3. Kristoffersen AE, Stub T, Broderstad AR, Hansen AH: Use of traditional and complementary medicine among Norwegian cancer patients in the seventh survey of the Tromso study. BMC Complement Altern Med 2019, 19(1):341.
4. Wode K, Henriksson R, Sharp L, Stoltenberg A, Hok Nordberg J: Cancer patients’ use of complementary and alternative medicine in Sweden: a cross-sectional study. BMC Complement Altern Med 2019, 19(1):62.
5. Horneber M, Bueschel G, Dennert G, Less D, Ritter E, Zwahlen M: How many cancer patients use complementary and alternative medicine: a systematic review and metaanalysis. Integr Cancer Ther 2012, 11(3):187-203.
6. Keene MR, Heslop IM, Sabesan SS, Glass BD: Complementary and alternative medicine use in cancer: A systematic review. Complementary therapies in clinical practice 2019, 35:33-47.
7. Risberg T, Vickers A, Bremnes RM, Wist EA, Kaasa S, Cassileth BR: Does use of alternative medicine predict survival from cancer? Eur J Cancer 2003, 39(3):372-377.
8. Kristoffersen AE, Fonnebo V, Norheim AJ: Do cancer patients with a poor prognosis use complementary and alternative medicine more often than others? J Altern Complement Med 2009, 15(1):35-40.
9. Molassiotis A, Fernadez-Ortega P, Pud D, Ozden G, Scott JA, Panteli V, Margulies A, Browall M, Magri M, Selvekerova S et al: Use of complementary and alternative medicine in cancer patients: a European survey. Ann Oncol 2005, 16(4):655-663.
10. Langas-Larsen A, Salamonsen A, Kristoffersen AE, Hamran T, Evjen B, Stub T: «We own the illness»: a qualitative study of networks in two communities with mixed ethnicity in Northern Norway. Int J Circumpolar Health 2018, 77(1):1438572.
11. Jacobsen R, Fonnebo VM, Foss N, Kristoffersen AE: Use of complementary and alternative medicine within Norwegian hospitals. BMC Complement Altern Med 2015, 15:275.
12. Risberg T, Kolstad A, Bremnes Y, Holte H, Wist EA, Mella O, Klepp O, Wilsgaard T, Cassileth BR: Knowledge of and attitudes toward complementary and alternative therapies; a national multicentre study of oncology professionals in Norway. Eur J Cancer 2004, 40(4):529-535.
13. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE: Attitudes and knowledge about direct and indirect risks among conventional and complementary health care providers in cancer care. BMC Complement Altern Med 2018, 18(1):44.
14. Kolstad A, Risberg T, Bremnes Y, Wilsgaard T, Holte H, Klepp O, Mella O, Wist E: Use of complementary and alternative therapies: a national multicentre study of oncology health professionals in Norway. Support Care Cancer 2004, 12(5):312-318.
15. Nakandi KS, Mora D, Stub T, Kristoffersen AE: Conventional health care service utilization among cancer survivors that visit Traditional and Complementary providers in the Tromsø Study: A Cross-Sectional Study. BMC Health Serv Res 2022, 22(53).
16. Abrahão CA, Bomfim E, Lopes-Júnior LC, Pereira-da-Silva G: Complementary therapies as a strategy to reduce stress and stimulate immunity of women with breast cancer. Journal of evidence-based integrative medicine 2019, 24:2515690X19834169.
17. Chandwani KD, Ryan JL, Peppone LJ, Janelsins MM, Sprod LK, Devine K, Trevino L, Gewandter J, Morrow GR, Mustian KM: Cancer-related stress and complementary and alternative medicine: a review. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine 2012, 2012.
18. Rose DP, Connolly JM: Omega-3 fatty acids as cancer chemopreventive agents. Pharmacology & therapeutics 1999, 83(3):217-244.
19. Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) [http://www.scalesandmeasures.net/files/files/HADS.pdf]
20. Suzuki S, Akechi T, Kobayashi M, Taniguchi K, Goto K, Sasaki S, Tsugane S, Nishiwaki Y, Miyaoka H, Uchitomi Y: Daily omega-3 fatty acid intake and depression in Japanese patients with newly diagnosed lung cancer. British Journal of Cancer 2004, 90(4):787-793.
21. Hansen AH, Kristoffersen AE: The use of CAM providers and psychiatric outpatient services in people with anxiety/depression: a cross-sectional survey. BMC Complement Altern Med 2016, 16(1):461.
22. Freeman MP, Hibbeln JR, Wisner KL, Davis JM, Mischoulon D, Peet M, Keck Jr PE, Marangell LB, Richardson AJ, Lake J: Omega-3 fatty acids: evidence basis for treatment and future research in psychiatry. Journal of Clinical psychiatry 2006, 67(12):1954.
23. Appleton KM, Rogers PJ, Ness AR: Updated systematic review and meta-analysis of the effects of n− 3 long-chain polyunsaturated fatty acids on depressed mood. The American journal of clinical nutrition 2010, 91(3):757-770.
24. Sublette M, Ellis S, Geant A, Mann J: Meta-analysis of the effects of eicosapentaenoic acid (EPA) in clinical trials in depression. J Clin Psychiatry

 2011, 72(12):1577-1584.

25. Lin P-Y, Huang S-Y, Su K-P: A meta-analytic review of polyunsaturated fatty acid compositions in patients with depression. Biological psychiatry 2010, 68(2):140-147.
26. Appleton KM, Voyias PD, Sallis HM, Dawson S, Ness AR, Churchill R, Perry R: Omega‐3 fatty acids for depression in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021(11).
27. Kristoffersen AE, Jong MC, Nordberg JH, van der Werf ET, Stub T: Safety and use of complementary and alternative medicine in Norway during the first wave of the COVID-19 pandemic using an adapted version of the I-CAM-Q; a cross-sectional survey. BMC Complementary Medicine and Therapies 2022, 22(1):234.
28. Balneaves LG, Watling CZ, Hayward EN, Ross B, Taylor-Brown J, Porcino A, Truant TL: Addressing Complementary and Alternative Medicine Use Among Individuals With Cancer: an Integrative Review and Clinical Practice Guideline. JNCI: Journal of the National Cancer Institute 2021.
29. Kosthold og kreft [https://nafkam.no/kreft-og-kosthold-0 ]