Kraniosakralterapi er en terapiform hvor utøveren tilsynelatende ikke trenger mye kunnskap for å kunne hjelpe pasientene. Så snart vi har lært å fange opp kroppens rytmer og reaksjonene som forteller at pasienten kropp reagerer, legger vi jo bare hendene på pasientens kropp, og det er det – eller?
Tekst: Trine Hamnvik. Bildene er hentet fra den digitale konferansen.
Kraniosakralterapi er klart en av terapiformene hvor selv en nybegynner kan gjøre veldig mye nyttig for en pasient. «Innlæringsteknikkene» er utvalgt fordi fordi de både er sikre for pasienten og effektive til å løsne mange vanlige restriksjoner. I tillegg til at de er velegnede for å hjelpe usikre nybegynner til å begynne å forstå og stole på hva hendene deres er i stand til å fange opp. Derfor kan pårørende bli lært opp til å behandle familiemedlemmer som har et stort behandlingsbehov, eller erfarne terapeuter innen andre terapiformer kan ha god nytte av å ta et enkelt innføringskurs i kraniosakralterapi for å få et ekstra verktøy de kan bruke for å hjelpe sine pasienter.
Likevel, jo mer kunnskap og erfaring terapeuten har, jo dypere kan vedkommende bli i stand til å legge til rette for frigjøring av restriksjoner og annet som er til hinder for at pasienten kan ha det best mulig i forhold til sin kropp. Derfor bør det stilles store krav til hvem som kan kalle seg kraniosakralterapeut. NNH har egen godkjenningsordning for kraniosakrale terapiformer. Denne omfavner mange ulike retninger som alle, på en eller annen måte, har utgangspunkt i Sutherlands osteopati i kranieområdet.
Beyond the dura 2023
Årets konferanse ble arrangert digitalt og samlet drygt 800 deltakere fra hele verden. Dette er en konferanse som blir arrangert hvert 4. år av Upledger Foundation. Selv om mye av teknikkdiskusjonene under konferansen brukte forståelse og begrep fra John Upledgers kraniosakralterapi, bør det for de fleste kraniosakralterapeuter, uansett retning, være mye interessant å hente fra en slik konferanse.
Dag 1: Polyvagual teorier
Hovedtema for 1. dag var polyvagal-teorien. Selve teorien ble presentert av professor i psykiatri Stephen Porges, som er opphavsmannen til teorien, og i praksis ved foredrag av flere erfarne kraniosakralterapeuter.
Mange av NNHs kraniosakralterapeuter har nok hatt polyvagal-teorien som del av sitt pensum. For oss Upledger-utdannede er denne teorien ikke et spesielt tema, selv om det nok har hatt stor innflytelse også på vår opplæring. Det var derfor med stor glede at vi fikk møte Porges selv som kunne fortelle at han nå regner sin teori å være i versjon 2.0 på grunn av videreutvikling av denne. I sitt foredrag understrekte han gjentatte ganger at det er når vi føler oss trygge at endringer kan skje, spesielt i lys av all frykt og utrygghet mange har opplevd under Covid-pandemien – som han mener i seg selv kan være en av årsakene til at mange ble så syke under epidemien, og plages av long-covid.
Sentralt i polyvagal-teorien er forståelsen av at den dorsale grenen av vagus nerven ble utviklet tidligere og er knyttet til overlevelsesstrategier. Dette i motsetning til de nyere delene av nerven som gjør det mulig for oss å være pattedyr – evnen mor og barn har til begge å gå over i en trygg tilstand som gjør patting mulig. Dette er, ifølge teorien, egenskapene som gjør det mulig for oss å engasjere oss sosialt.
Dag 2: Vann og vibrasjon
Blant dagens mange interessante foredrag, trekker jeg fram forskeren Gerald Pollack som i sitt foredrag snakket om vann. I motsetning til hva vi tror, er det fremdeles veldig mye vi ikke forstår om vann. Inne i cellene har vannmolekylene en tendens til å orientere seg i en krystallignende struktur mot celleveggene, dette skjer også mot andre materialer som har tendens til å danne hydrogenbindinger med vann. Det dannes lag hvor vannmolekylene er bundet sammen i formen H₃O₃ i stedet for H₂0 – som er formen molekylene i vanlig vann er bundet sammen i. Dette mener han er en fjerde form for vann som han betegner som EZ-vann (exclusion-zone vann). I områdene hvor vann har denne formen er det en negativ ladning. I friske celler vil disse lagene i praksis omfatte alt vann i cellene siden dannelsen av disse lagene skjer nær protein. I forsøk utenfor celler viser det seg at lagene har begrenset utstrekning, men at denne utstrekningen øker under påvirkning av lys (spesielt IR) eller trykk. Pollack mener at for å forstå våre celler må vi også forstå de spesielle egenskaper vannet i våre friske celler har. EZ-vann har blant annet den egenskapen at den skyver ut forurensningspartikler. Hva fremmer dannelsen av EZ-vann i våre celler? Grønn plantesaft, tumeric og kokosvann, solskinn, sauna og det vi ofte kalles jording.
En annen side av vann ble tatt opp av Tad Wanveer, hvordan vann kan ta til seg vibrasjoner. Hans foredrag så på den hypotetiske teorien at vibrasjonsfelt uttrykt i våre kroppsvæsker kan være en basis for utformingen av oss som mennesker. Chas Perry så derimot på vår menneskelig kropp ut fra vår notochord, midtaksen i vår kropp i det tidlige embryonale stadium.
Forskning: Thomas Rasmussen
Begge dagene holdt danske Thomas Rasmussen foredrag om forskning som går rett inn i hjerte av hva det vil si å være kraniosakralterapeut. Han er en erfaren kraniosakralterapeut med en bred bakgrunn innen medisinsk forskning. Første dagen gikk han spesielt inn på hvordan man kunne ved hjelp av Fourier-transformasjon kan splitte opp målinger av bølgebevegelser i kroppen i ulike frekvenser og slik se de ulike rytmene som vi fanger opp med hendene som kraniosakralterapeuter. Andre dagene gikk han mer inn på forskning på målbare fysiologisk reaksjoner både hos pasientene og hos terapeutene når det oppstår spontane eller induserte endringer i kraniosakralrytmen mot større stillhet (still-points).
Jeg håper vi kan få mulighet til å invitere Thomas til holde foredrag her i Norge. Han har evnen til å formidle forskning på en slik måte at han både beholder objektiviteten i forskningsresultatene han formidler og kobler det mot hva vi i praksis gjør og opplever som terapeuter.
